Redaksjonelt samarbeid

Avisoversikt

Redaksjon Opplag Lesere daglig* Daglige lesere nett** Høyeste uketall nett Høyeste uketall mobil Red. Årsverk Sider Ledere Kommentar, kronikk Leserinlegg Nettinnlegg
Adresseavisen 61 429 248 100 144 200 100 19 448 308 752 3 624 41 555
Altaposten 4 106 18 000 9 400 14 6 166 199 50 1 600 3 800
Andøyposten 1 925 4 000 3 2 368 103 159
Bladet 7 100 20 800 7 500 11 5 200 150 4 452 1 510
Brønnøysunds Avis 10 400 4 400 6 3 544 119 575 100
Driva 3 025 12 000 4 800 6 3 116 45 48 250 400
Dølen 3 568 4 1 660 48 192 12
Fjordabladet 2 470 5 2 772 98 270
Fjordenes Tidende 4 472 12 200 6 100 6 3 400 101 10 450 200
Fjordingen 3 734 10 800 4 200 6 2 650 94 810
Fjuken 3 619 5 1 336 48 160
Folkebladet 5 425 17 900 7 700 13 11 000 610 100 2 000 664
Fosna-Folket 5 480 20 500 9 300 7 4 175 110 500 4 000
Framtid i Nord 3 383 9 900 4 300 6 3 120 109 6 520 500
Harstad Tidende 8 862 27 300 13 700 13 9 760 305 80 1 525 730
Hitra-Frøya 3 967 13 000 7 000 5 3 100 15 200 1 400
Inderøyningen 1 924 1 1 108 48 101
Innherred 6 951 22 100 9 700 10 5 328 152 740 2 500
iTromsø 6 717 48 100 27 800 21 13 140 317 240 935 1 402
Møre-Nytt 4 560 9 400 2 500 5 3 708 51 280 30
Namdalsavisa 10 344 25 000 11 500 20 10 728 303 95 1 200 3 000
Opdalingen 1 875 7 600 4 500 3 2 404 101 24 290 290
Romsdals Budstikke 15 154 43 300 24 400 22 10 572 302 100 1 600 400
Snåsningen 1 549 2 1 100 47 1 21
SortlandsAvisa og VOL 1 204 14 000 7 1 836 51 3 51 730
Steinkjer-Avisa 5 041 7 1 680 48
Sunnmøringen 1 648 3 1 060 43 2 40
Sunnmørsposten 24 419 88 800 49 500 39 12 691 302 290 2 200
Sør-Trøndelag 5 642 21 700 9 600 11 6 316 152 52 468 900
Trønder-Avisa 17 758 60 000 28 700 34 12 682 345 120 2 670 2 528
Trønderbladet 3 915 181 000 9 200 5 4 184 106 500 600
Vesteraalens Avis 1 880 4 3 118 149 70
Vestlandsnytt 4 360 4 2 500 45 350
Vigga 2 059 3 1 338 48 85
Vikebladet Vestposten 3 660 12 000 6 200 5 3 220 43 5 402 20
Åndalsnes Avis 3 318 8 200 2 800 5 2 964 137 3 300 200
SUM Polaris Media 2017 246 543 952 100 423 000 421 184 492 5 127 2 110 25 590 67 471
SUM Polaris Media 2016 288 086 694 150 451 400 456 194 754 2 625 27 017 104 673
Legg til i min rapport

Kommentar fra stiftelsen

Polaris Medias aviser - inklusive avisene fra Trønder-Avisa Konsern - har publisert redaksjonelle årsregnskap siden 2009. Siden 2010 har Stiftelsen Polaris Media har i tråd med sine vedtekter publisert sine kommentarer til disse regnskapene. Årets kommentarer er altså Stiftelsens åttende. Stiftelsens styre består av Kine Hellebust, Gry Cecilie Sydhagen, Kirsti Løken Stavrum og Per Edgar Kokkvold (leder).

Styret i Stiftelsen Polaris Media: F.v. Kine Hellebust, Gry Cecilie Sydhagen, Per Edgar Kokkvold (leder) og Kjersti Løken Stavrum.

Styret i Stiftelsen Polaris Media: F.v. Kine Hellebust, Gry Cecilie Sydhagen, Per Edgar Kokkvold (leder) og Kjersti Løken Stavrum.

 

Redaktørene og stortingsvalget

"Folkestyrets festdag" 

Av Per Edgar Kokkvold

 

Stiftelsen har bedt om å få tilsendt "valgdagslederne" i alle avisene i Polaris, eller, der det ikke ble publisert noen slik, den lederartikkel eller valgkommentar som best illustrerer avisens synspunkter foran stortingsvalget 11. september 2017.

            Praktisk talt alle mediehus har respondert, og sendt oss relevante artikler: avisens redaksjonelle synspunkter på den politiske situasjon, vurderinger og analyser av valgkampen, eller også informative og underholdende betraktninger fra sentrale medarbeidere. Ikke overraskende har ingen av avisene "tatt parti" på valgdagen - hvilket de kunne ha gjort med Redaktørplakaten i hånd. Plakaten fastslår at den ansvarlige redaktør har full frihet til å forme mediets meninger, nesten uavhengig av utgiverens mening, og helt uavhengig av hva leserne måtte mene.

            Det kan være mange grunner til at ingen av avisene har anbefalt det ene eller andre parti: Fordi man ikke har noen klare ønsker om hvem som bør styre landet, fordi man ikke våger å støte lesere fra seg, eller som Erling Wåge i Fjordenes Tidende formulerer det: "Har i flere saker opplevd at folk der ute trur journalistikken vår blir styrt av eit klart standpunkt på lederplass. Det meiner eg er eit problem som eg ofte må bruke mykje energi på å forklare dei som kontaktar meg".

            Det betyr ikke at Polaris-avisene ikke har synspunkter på valgkampen eller på politikerne. Mange mener at 2017 års stortingsvalgkamp har vært lite opplysende, og er oppgitt over debatter hvor alle avbryter alle, hvor ingen får fullføre et resonnement, hvor ikke-saker får dominere, og hvor man er mer opptatt av å snakke ned sine politiske motstandere enn å fortelle hva man selv vil utrette. Men alle er enige om at det viktigste av alt, er at folk bruker stemmeretten. - Valgdagen er "folkestyrets festdag", dagen da det ikke er forskjell på rik og fattig, kvinne og mann.

            At ingen velger å peke på et spesielt parti, betyr ikke alltid at sympatiene ikke skinner igjennom, tydelig i et par tilfeller, mindre tydelig i andre.

            At ingen av avisene har "tatt parti", er dog ikke helt korrekt: Møre-Nytt (avisen for Ørsta og Volda) ber leserne sørge for at Fredric Holen Bjørdal og Jon Georg Dale blir valgt, og at både Ørsta og Volda dermed får hver sin mann på Tinget. Men ettersom de to representer hvert sitt parti og hvert sitt regjeringsalternativ, risikerer avisen neppe noen leserflukt.

 

 

"Ingen partier får rent flertall. Det håper i alle fall jeg"

Adresseavisen hadde ingen tradisjonell valgleder i 2017, men en samtale mellom en tenkt førstegangsvelger og Tone Sofie Aglen - originalt, tankevekkende og til dels dristig formulert av avisens politiske redaktør: "Politikk kan være litt kjedelig, men det er i det minste bedre enn veldig spennende. Se på Trump for eksempel ... Politikere prater mye, men det er mye bedre enn alt mulig annet de kan finne på": sykle på trehjulsykler, kaste kofferter, synge på TV, dirigere orkester eller spytte morellsteiner. "Politikere er faktisk å foretrekke når de bare prater ... Ingen partier får rent flertall i Norge. Det håper i alle fall jeg. Grøss og gru. Egentlig er det en styrke ved vårt demokrati, selv om det ikke alltid virker sånn."

            - Å finne et parti å stemme på er egentlig litt som å finne en kjæreste, skriver Aglen. Stiftelsen vil legge til: Og med minst like stor sjanse for å bli sveket.

 

- Bli ikke bakstreversk!

Altaposten er i en valgdagsleder, signert av redaktør Rolf Edmund Lund, kritisk til deler av valgkampen: - Mange av de nasjonale debattene har tatt av og blitt preget av lite høviske debatteknikker. De som roper mest og høyest, belønnes med taletid, og veldig ofte handler det ikke om egen politikk. Selvfølgelig skal skillene mellom partiene komme godt fram, skriver avisen, men mener argumentene står seg best uten avbrytelser og uten at både to og tre prater samtidig: "Her har vi et ansvar i media for å sørge for en opplyst debatt, i stedet for et bikkjeslagsmål uten mål og mening. Vårt inntrykk er at det rammer både politikerne, media og den generelle interessen for politikk", skriver Altaposten.

            I en lederkommentar etter valget advarer avisen valgets vinner, Senterpartiet, mot å bli bakstreversk: "Et misnøyeparti som prater mer om hva de vil unngå enn hva de vil utrette, blir veldig lik en sementblander man hører i nabolaget, selv på en søndag."

 

"Nesten surrealistisk"

Andøyposten kaller valgresultatet i Andøy kommune, der Senterpartiet fikk over 71,7 prosent av stemmene, "nesten surrealistisk": - Et  valgresultat som kommer til å bli husket lenge. Høyre, Frp og Ap har fått bank. Ja, mer enn det. De har fått rundjuling, akkurat som bestilt, heter det i avisens ettervalgleder.

            - Det er for så vidt lett å forklare Senterpartiets fremgang på nasjonalt nivå. Det er det eneste partiet som har klart å definere seg selv kvalifisert annerledes enn alle andre. Det er en god prestasjon. Særlig fordi partiet burde bli stilt mer til ansvar for mye av den politiske utviklingen som skjedde i perioden 2005-2013, da Sp selv satt i regjering. Men partiet har fått solid drahjelp av en "reformvennlig" regjering, skriver avisen:

            "Selv om Andøy verken rammes av politireformen, kommunereformen eller sykehusreformen, rammes vårt lokalsamfunn av en annen sak: Langtidsplanen for forsvaret ... som har utløst et sinne på grensen til raseri i andøyværingene. Fordi ingen i regjeringen har klart å forklare sine standpunkt. Fordi standpunktene ikke helt lar seg forklare, og fordi politikere fra flere partier rapporterer om en 'Oslo 3-arroganse" når saken forsøkes debattert. De tre partiene må gå i seg selv etter valget. Ydmykhet kan kanskje læres", skriver Andøyposten.    

 

Når Ap og Høyre bytter plass

Bladet reflekterer i en valgleder over de to statsministerkandidatenes folkelighet, etter at NRK i tilknytning til en av partilederdebatt besøkte ektefellene til de to. Herr Solberg slapp journalistene inn, fortalte at kona vasket klær, men at hun ikke var så nøye med ryddinga. "Veggene var malt i 90-tallsgrønt, og på kjøkkenbenken sto det en flaske Jägermeister. Det luktet folkelig lang vei". Ekteparet Støre, derimot, ville ikke ha NRK inn i huset, men de fikk være med fru Støre, gestaltterapeuten med relasjoner som spesiale, på spasertur i marka:

            "Det er fristende å tenke at Støre fryktet å tape noen poeng på folkelighet dersom NRK slapp inn i villaen hans. For som utenriksminister var det stuerent med en formuende wonderboy som hadde gått på fransk eliteskole og sendte barna på privatskole", men kanskje ikke når han vil framstå som folkelig partileder:

            "Det kan virke tullete at TV-kameraene fokuserer på ektefeller og hjem, men det har noe å si for hvem velgerne kjenner seg igjen i. Og foran årets valg har forventningene til hvem den tradisjonelle Ap- og Høyre-lederen skal være, på et eller annet merkelig vis byttet plass. Kulturell identitet er viktig for velgerne. Så får vi se hvor avgjørende det viser seg å være", skriver Bladet i en av de mer forutseende av fjorårets valgledere.

 

- Respekt smitter over på velgerne

Brønnøysunds Avis gleder seg i sin valgdagsleder - kalt "Folkestyrets festdag" - over at Norge har et stabilt og velfungerende demokrati. - Nordmenn har tiltro til demokratiet, og oppslutningen om folkestyret er sterk, skriver avisen, og minner om at det ikke er i alle land befolkningen får si sin mening, eller hvor det er sammenheng mellom valgene og valgresultatet.

            Avisen advarer mot at norsk politikk trivialiseres og personifiseres for mye, men understreker at det også en styrke at norske politikere tåler å se hverandre i øynene og jevnlig kan si hyggelige ting om politiske motstandere: "At politikere på denne måten viser respekt for hverandre, smitter over på velgerne. Det motvirker trenden vi ser i USA, hvor det politiske landskapet blir stadig mer splittet i to leire. De to velgergruppene glir stadig mer fra hverandre, de lever i hver sin virkelighet og med hver sine medier. Og trenden forsterkes av uforsonlige politikere som ikke vil samarbeide med hverandre", skriver Brønnøysunds Avis.

 

"Pratar i munnen på kvarandre"

Driva understreker i sin førvalgsleder at det er vanskelig å finne et parti som man er enig med i alt, og at det kanskje derfor at hver femte velger enten mener det er for vanskelig å bestemme seg, eller ikke bryr seg: "Det gjenstår å sjå kor mange som tek turen til vallokalet i år. Vi har lagt bak oss ein valkamp som slett ikkje har vore spesielt opplysande for dei som tvilar og har jakta informasjon. Politikarane pratar for mykje i munnen på kvarandre. Eg (redaktør Sigmund Tjelle) synes sjøl det til tider er krevjande å halde på konsentrasjonen når  kjeklinga er som verst. Men ein viss underhaldningsverdi har det vore", heter i lederen, som også orienterer leserne om stortingskandidatene i Møre- og Romsdal, ikke minst

om den spennende kampen om sistemandatet i fylket.

 

"I tillegg til ulv har Sp Trygve Slagsvold Vedum"

Dølen kommenterer i en ettervalgsleder Senterpartiets brakvalg: "En er seg selv nærmest; det som angår meg og mitt, det som påvirker min hverdag, er det som betyr noe, når valg skal tas. I et landbruksfylke som Oppland har rovdyrpolitikken en helt konkret virkning på hverdagen. Vi har sett et stort engasjement fra lokale bønder, Sp-folk i lokalmiljøene - de har dratt opp i haug innover til Oslo for å demonstrere. Slikt legges merke til. 'Det vil aldri gå av moten å spise', sier gardbruker Hans Ulberg i Dagens Dølen. I tillegg til ulv, har Sp Trygve Slagsvold Vedum. En karismatisk leder, med tydelig tale for distriktene, og mot blåblå reformer og sentralisering."

            - Ap leter etter hva som gikk galt. Kanskje de heller burde se på hva Sp gjorde riktig, skriver Dølen på lederplass.

 

Snakkar ned motstandarane

Fjorenes Tidende. "I eit stortingsval er det ofte dei store nasjonale sakene og dei lange linjene som preger debatten", skriver redaktør Erling Wåge i en valgkommentar: "Gjennom nokre hektiske vekar har dei kjempa om plass i nasjonalforsamlinga, reist land og strand rundt for å få fram sin politikk, og ikkje minst snakke ned dei politiske konkurrentane.

            Men selv om avisen ikke er særlig imponert over valgkampen, understreker også den at stemmeretten er et privilegium leserne må benytte seg av: "Same kven du trur på og vil støtte, bruk stemmeretten!"

 

Av plikt overfor veljarane

Fjordingen. "Fjordingen som andre media har dei siste vekene hatt stort fokus på valstoff. Alle parti som har hatt ønske om det, har fått sleppe til i spaltene når dei har hatt lokale arrangement eller aktivitetar for å setje fokus på sine hjartesaker. I tillegg har lesarbrevspaltene vårer vore åpne for debatt. Nokre parti har vist betydeleg større skrivekløe enn andre. Men vi har forsøkt å balansere så godt råd er, slik at alle parti og grupperingar har fått kome til orde", skriver ansvarlig redaktør Bengt Flaten i en signert valgleder.

            I den siste avisen før valget presenterer Fjordingen tre og en halv side leserbrev, og på sju sider bringer avisen intervjuer med førstekandidatene i alle partier som stiller liste i Sogn og Fjordane, også de aller minste, som ikke har håp om å komme inn på Stortinget.

            "Vi meiner likevel det er viktig å vise heile floraen av parti som stiller til val. Av respekt for partia og kandidatane som stiller opp. Og av informasjonsplikt overfor veljarane", skriver redaktøren.

 

En markant teknofilosof

Framtid i Nord fastslår i sin valgdagsleder at et stortingsvalg sjelden har vært mer spennende enn dette, og håper at "en slik thriller kan bidra til at ikke Sofa-partiet igjen blir landets største. (Stiftelsens kommentar: Det ble det da heller ikke. Hjemmesitterne fikk 21,8 prosent, mot Høyres 25, og Aps 27,4).

            Framtid i Nord tror valget i Troms vil ende med at Høyre mister ett av sine to mandater i fylket. (Det gjorde det også: til Senterpartiet). Avisen har samtidig merket seg SVs fremgang: "De som hevder dette er overraskende, kan ikke ha fulgt særlig godt med i den nordnorske politikken de siste månedene. Tromsø-mannen Torgeir Knag Fylkesnes har talt fiskeriministeren midt imot i en rekke saker, og oppnådd stor popularitet ... Så markant har teknofilosofen vært at flere bestemt mener han er en soleklar kandidat til fiskeri-taburetten dersom SV haver i regjering igjen", skriver Framtid i Nord - men legger til at regjeringsspørsmålet  langt fra er avgjort.

 

Tviler på regjeringsskifte

Harstad Tidende er også opptatt av "thrillervalget" i Troms. - Det er ingen tvil om at SVs Torgeir Knag Fylkesnes og Sps Sandra Borch har vært valgkampens vinnere i fylket, skriver Harstad Tidende: "Der Senterpartiet har markert seg med klar tale i debatten om kommunereformen og Forsvaret, har SV vunnet tillit og troverdighet blant kystfolket i fiskeripolitikken. Fylkesnes har gått til frontalangrep på fiskeriminister Per Sandberg, spesielt i debatten om torsketrålernes plikter. Beskyldningene har haglet, og Fylkesnes mener Sandberg vil rasere flere fiskerisamfunn langs kysten. Dette har tydeligvis mange velgere i Troms hatt sans for."

            Også Harstad Tidende mener at Fylkesnes vil være et brennhett navn dersom de rødgrønne erobrer makta og danner regjering med SV på laget. Men avisen uttrykker, på grunnlag av meningsmålingene, tvil om det virkelig går mot et regjeringsskifte: "Slik situasjonen nå er, er det nok et argument for å oppsøke valglokalet søndag og mandag."

             

"Sjelden har jeg møtt så mange tvilere"

Innherred vier før valget oppmerksomhet til tvilerne. - Sjelden har jeg møtt så mange som har vært så i tvil om hva de skal stemme, skriver ansvarlige redaktør Roger Rein i en valgkampkommentar: "Tvilerne jeg møter er nesten uten unntak opptatt av valgkampens røde klut, innvandringsminister Sylvi Listhaug. De potensielle Høyre-velgerne har egentlig ikke så mye mot partiet Høyre, men misliker sterkt bindingene til Fremskrittspartiet. Ikke minst det de oppfatter som Høyres hvitvasking av Sylvi Listhaugs oppførsel og arbeidsstil. Potensielle Ap-velgere synes Jonas Støre & Co står fram som veldig uklar, uten en klar retning og et prosjekt. Dessuten synes de Ap framstår som feig ved at de ikke har tatt et klart nok oppgjør med Listhaug", skriver redaktøren.

 

"NB: Ikke egnet for barn eller partipolitikere"

iTromsø brakte lørdagen før valget et skråblikk på partiene, der Egon Holstad foretok "en saklig og god gjennomgang" av partiene, deres historie og politikk. Men med en advarsel: "NB: Ikke egnet for barn eller partipolitikere".

            Vi gjengir et representativt utdrag fra to av partibiografiene:

            "Arbeiderpartiet er opptatt av å fortelle at det var de som bygde landet. Mens hele det private næringsliv, dørgende late og illojale kommunister og bønder i hele landet bare sto og så ned i ruinene etter andre verdenskrig, og klødde seg apatisk i ræva, var det Einar Gerhardsen, Martin Tranmæl, Haakon Lie og Martin Kolberg som - nesten uten hjelp - bygde landet."

            "Venstre er et viktig parti, historisk sett. Men etter at de hadde innført parlamentarismen i 1884, skulle de bare ha sagt 'Mission completed! Takk for oss og lykke til videre, Norge!', og lagt seg selv ned. I stedet har de levd på kunstig åndedrett ... Husk at en stemme til Venstre først og fremst er en stemme til Venstre. Og at Venstre er garantisten for Frp i regjeringen. Bare ikke mobb dem med det. Man skal ikke mobbe de eldste blant oss."

 

- Stem på Ap og Frp!

Møre-Nytt mener valget er såre enkelt lokalpolitisk. I en signert valgdagsleder skriver redaktør Svein Aam: "Stem på ein av dei lokale kandidatane, og bli med på å sikre at Ørsta og Volda får kvar sin stortingsrepresentant, for første gong i historia. Voldingen Jon Georg Dale (Frp) og ørstingen Fredric Holen Bjørdal (Ap) representerer også kvar sitt regjeringsalternativ, så det er berre å velje farge ..."

            "Men valet handlar sjølvsagt om meir", skriver Aam: "Det er ei verd der ute, og det står ikke så bra til. Dale og Bjørdal er bra for Ørsta og Volda. Om deira parti også er det beste valet for nasjonen og jordkloden, er det opp til deg, kjære lesar og veljar, å avgjere. Godt val!"

 

Da de rødgrønne ble grønnrøde

Namdalsavisa skriver i sin valgdagsleder at valgresultatet kan ha stor betydning for en rekke rammebetingelser for Namdalen: "Men akkurat hvor kommunegrensene skal gå, er neppe den viktigste faktoren for utviklinga og framtida for folk flest i Namdalen. Det er jobbskaping - også utenfor offentlig sektor - samferdsel, trygghet for liv og helse, og muligheten for å delta i den voldsomme endringa som skjer både i Norge og verden ellers, der alt digitaliseres, som er de grunnleggende faktorene som bør avgjøre hvilket part du stemmer på", skriver NA.

            I en meget grundig og god ettervalgskommentar ("NA MENER") skriver avisens ansvarlige, Kim Riseth, at Namdalen har gått fra rød til grønn, og Arbeiderpartiet på et spektakulært nederlag: "I distriktskommune etter distriktskommune skifter de rødgrønne til å bli å være de grønnrøde ... Holder vi Namsos by utenfor, skifter hele Namdalen farge", skriver Riseth, som kaller Sp-bølgen "et distriktsopprør mot overmakt og sentralisering som også Ap har vært en del av". 

 

Forvirra og frustrert

Oppdalingen. - Så sitter vi her igjen da, mer forvirra og frustrert enn på lenge, og mange er usikre på hvem de skal stemme på, skriver redaktør Tore Aasheim i en signert valgleder: "Uansett hvem som vinner, så kan vi allerede nå slå fast at denne valgkampen har vært en av de verste med tanke på rikspolitikkens budskap, kommunikasjon og taktikkerier."

            "Oppdalingen er en politiske uavhengig avis, så derfor kommer vi ikke med noe råd om hvem du bør stemme på. Vi oppfordrer likevel alle våre lesere til å stemme ... Bruk retten din, lukk ørene for skittkastingen, hør etter om det er noen som faktisk snakker om hva de vil gjøre og hvordan de har tenkt å gjøre det."

            - Om du stemmer trygt, tradisjonelt eller i trass; bli med på en dugnad for demokratiet, avslutter Oppdalingen.  

 

"Mye mer enn tv-sendte debatter"

Romsdals Budstikke minner i sin valgdagsleder om at valgkamp er mye mer enn tv-sendte debatter og støyende reklame i digitale medier: Det er også en mønstring hvor norske politikere møter velgerne ansikt til ansikt, på valgmøter, i debatt og på gatehjørner. Dette er en viktig del av demokratiet, mener avisen, som skriver at en valgkamp på sitt beste kan redusere avstanden mellom folk og folkevalgte.

Avisen sender en tanke også til de som slåss om våre stemmer: "Politikerne har i perioder fått hard medfart. Vi ser at grenser tøyes i samfunnsdebatten, nasjonalt og lokalt. Uavhengig av hva en stemmer, bør en verdsette den store jobben som blir lagt ned i en valgkamp, og depolitikerne som står i stormen for det de tror på", skriver Romsdals Budstikke.

 

 

"Nå tror de ikke lenger på partiet"

Ruijan Kaiku oppsummerer i en leder umiddelbart etter valget, at folket har vendt ryggen til de partier som ikke har lyttet til folket: "I Finnmark opplever Arbeiderpartiet sitt dårligste valg siden århundreskiftet, mens Senterpartiet har femdoblet oppslutningen. Astrid Lindgren sa dette veldig enkelt: Når mennesker med makt slutter å høre på folket, er det på tide å bytte dem ut."

            Avisen medgir at man ikke har måter å måle hvordan kvenene stemmer, men mener det er grunn til å anta at omtrent hvert fjerde kven, som finnmarkinger ellers, har vendt Arbeiderpartiet ryggen: "Nå tror de ikke lenger på partiet. Tiden vil vise om de nye koalisjonene kan føre en mer human minoritets- og språkpolitikk enn det Arbeiderpartiet har hatt overfor kvenene."

 

"I eit stortingsval bør ein løfte blikket"

Sunnmøringen viser i sin valgdagsleder til det mange mener, at det er luksusproblemer vi diskuterer i en norsk valgkamp, og at forskjellen mellom partiene er små i Norge. Selvfølgelig, mener avisen, vil den enkelte velger normalt stemme på det parti han eller hun mener kan løse problemene på lokalplan best: "Men i eit stortingsval bør ein også løfte blikket og sjå på dei lange linene, kva ideologiske pilarer som politikken kviler på i det lange løpet. Det kan rydde tanken når ein går til val", skriver Sunnmøringen.

 

"Alle har eit ansvar for å delta"

Sunnmørsposten appellerer i sin valgdagsleder sterkt til leserne om å bruke stemmeretten. - Vi er mer enn heldige. Vi bor i et land med et velfungerende demokrati, men det må vi aldri ta for gitt, skriver avisen: "For at dette systemet skal fungere, må mange delta, helst alle som har stemmerett ... Politikk handler om å prioritere, og forvalte fellesskapets midler. Då er det  viktig at ulike interesser blir representert, for styreforma er basert på tillit. Den viktige tilliten er avhengig av at alle grupper i samfunnet opplever at dei er representerte i demokratiske prosessar og organ, og at alle har eit ansvar for å delta. Demokratiet har dei beste spelereglane for å takle usemje og konflikt i samfunnet, og det fins ingen gode alternative styreformer. Derfor kan vi ikkje vere likegyldige."

            - I dag har alle ei stemme som tel like mykje, uavhengig av posisjon, rikdom, utdanning eller kjønn. Det einaste som tel, er at stemma blir brukt, avslutter Sunnmørsposten sin valgdagsleder.

 

Unge og uberegnelige

Sør-Trøndelag fastslår at det få dager før valget er helt åpent hvem som vinner. Og i likhet med mange andre aviser, er Sør-Trøndelag oppgitt over tv-debatter hvor partilederne snakker i munnen på hverandre, uten at programlederen hverken forsøker eller evner å holde 'tak i tauman" - med det resultat at det blir vanskelig å oppdage tydelige budskap fra partiene.

            I sin signerte lederartikkel griper Anders Aasegg Morken også fatt i den politiske labiliteten blant unge, de enorme variasjonene blant skoleungdommen, slik de kom til uttrykk ved skolevalgene i fylket: "Rødt gjør et kjempevalg med hele 22 prosent ved Orkdal vgs, og 13,5 prosent ved Hemne vgs. Ved Meldal vgs er situasjonen nærmest snudd på hodet. Her oppnår Fremskrittspartiet hele 43,2 prosent, og er dermed større enn Rødt, SV, Ap. Sp og MDG til sammen."

 

Er det så farlig da?

Troms Folkeblad er i sin valgkommentar - signert av avisens sjefredaktør Steinulf Henriksen - i det lune hjørne: "Norge er et lykkelig land, som fortsatt vil være lykkelig, uansett om det er Erna Solberg eller Jonas Gahr Støre som blir statsminister... Vi lever i et land som er lett å styre, som dyrker demokratiet for alt det er verdt, og som er privilegert økonomisk. Og uansett utfall av valget: Vi får en statsminister som er opptatt av brede forlik og størst mulig konsensus i Stortinget, og for en politikk som er samlet og framskrittsrettet."

            Folkebladet minner om at valget er så spennende, åpen og uforutsigbart som det kan bli: "Hver stemme teller mer enn kanskje noensinne - nok en grunn for oss alle til å oppsøke valglokalet."

 

"Oversett og tilsidesatt"

Trønder-Avisas sjefredaktør John Arne Moen vier på valgdagen sin bredt anlagte valgkommentar over to sider til distriktsoppgjøret, og følelsen av å bli oversett og tilsidesatt.

            Moen skriver om redaktører som synes "mer opptatt av å bli sett og hørt i San Francisco enn på Sandvollan, med sine rop etter oppmerksomhet fra Mark Zuckerberg og ikke lenger er overvettes opptatt av konfliktlinjene mellom by og land - med mindre det er oljeindustri involvert":

            "Vi har over tid sett en klar dreining i retning av at utfordringene som folk i distriktene løfter fram, av sentralt definerte meningsdannere defineres som bakstreverske. Det framstilles uten blygsel dit hen at man står i veien for framskritt og utvikling. Men er det bakstreversk å slåss for bredbånd og skikkelig mobildekning, bedre veier - eller for å peke på elefanten i rommet: løfte fram det udiskutable faktum at når distriktskommuner blir slått sammen, så sentraliseres ofte de eneste kompetansearbeidsplasser i mils omkrets?" spør Trønder-Avisa sjefredaktør.

 

Politikken som forsvant

Trønderbladet kaller valgkampen "En merkelig valgkamp". I en signert valgdagskommentar etterlyser redaktør Lars Østraat de store sakene. For hva har valgkampen handlet om? spør han - og svarer: - Om brunost og vafler, og verdier som ikke engang er spesifikk norske eller kristne. Om Sylvi Listhaug, ikke om politikken hun fører, men hvordan hun framstår rent personlig. Om hvem som skal samarbeide med hvem etter valget.

            Trønderbladet oppsummerer slik: "I sum har valgkampen handlet om ikke-saker. Den har ikke handlet om selve politikken, men om enkeltpersoner, meningsmålinger og det politiske spillet. Her må nok politikerne og media dele skylden for at dette forsvant. Og tilbake sitter velgerne like kloke som før valgkampen startet. Men kanskje mer desillusjonerte og med et påfyll av politikerforakt."   

 

"Eit fantastisk tilbod"

Vestlandsnytt. "Finn eit parti som tenkjer mest mogleg slik du gjer", skriver Vestlandsnytt i sin valgleder. Avisen uttrykker skepsis til folk som sier seg enige i alt og ett fra et eller annet parti. Det fine, mener avisen, er at den enkelte velger selv kan bestemme hva hun eller han vil legge vekt på. - Hva er best for meg selv, eller for min familie? For naboen? Og ikke minst (for dem som tenker litt lengre): Hva er best for landet, eller for verden?

            Vestlandsnytt understreker at det denne gang er svært jevnt mellom blokkene, og konkluderer: "Nett difor er det DI stemme som kan avgjere valet 2017. Er ikkje det eit fantastisk tilbod?"

 

To tapere og en vinner

Vesteraalens Avis spekulerer i sin valgdagsleder over hvem som blir den store valgvinneren i Hadsel kommune: Senterpartiet som i "EU-valget" i 1993 fikk 24 prosent, men som siden 2005 har hatt en valgoppslutning på under ti prosent? Frp, hvis førstekandidat, Kjell-Børge Freiberg, kommer fra Hadsel bør sikte seg inn på å få om lag en fjerdedel av stemmene fra egen kommune før han kan si seg helt fornøyd". Eller Arbeiderpartiet, som ved forrige valg fikk 35,2 prosent?

            "Samlet kan ikke både Ap, Sp og Frp gjøre rekordgode valg i Hadsel ... Minst ett parti kommer til å være skuffet når mandag blir tirsdag. Denne valgkampen har vært preget av mange meningsmålinger, men det er bare valget som teller. Godt valg!"

            (Frp fikk 18,3 prosent i Hadsel, en nedgang på 3,3 prosent, Ap fikk 24,3 prosent, en nedgang på 10,9 prosent, mens Senterpartiet fikk 25,4 prosent, en fremgang på 19,5 prosent).

 

"Det er lov å bli lei"

Vigga skriver i en av sine valgledere at det er lov å bli lei hele valgkampen: "Det er få som innrømmer feil, eller sier at 'det har vi ikke klart å få til'. Det blir som en blanding mellom et kurs for dørselgere og et meglingsmøte etter en ruteknusing i femte klasse. Det hadde vært befriende å høre politikere være ærlige, og ikke legge skylden på noen andre ... Politikere på valgstand deler ut ballonger, drops og blomster. Men det blir feil å stemme på dem som hadde den fineste ballongen. Det må være noe mer", heter det i lederen. Men:

            "Samtidig som det er lov å bli lei, er det ikke lov ikke å følge med. Inne i alle glatte ord og valgløfter kan man finne noe håndgripelig, og en essens", skriver Vigga.

 

Stem Venstre - og få hvem da?

Åndalsnes Avis synes ikke partiene under valgkampen klarte å få fram de politiske skillelinjene tydelig nok: "At både riksmedier og politikere synes å være mer opptatt av å diskutere eventuelle samarbeidskonstellasjoner ved ulike utfall av valget, enn å tydeliggjøre hvem som skal samarbeide med hvem: Om en stemme til KrF er en stemme på Frp, eller om en stemme til Ap er en stemme til Rødt. Men dette har dessverre overskygget det viktigste: Hva partiene ønsker å gjennomføre den neste stortingsperioden", skriver Åndalsnes Avis i sin valgdagsleder.

            Avisen har også, i likhet med flere andre aviser i og utenfor Polaris, latt seg frustrere over at politikere i debattene ikke får anledning til å snakke ferdig, enten på grunn av programledere eller avbrytelser fra andre politikere.

 

Mediehusene er best på informasjonsoppgaven

"Våger vi nok, eller er vi for snille?"

Pressens samfunnsoppdrag er tredelt: Den skal innhente og videreformidler informasjon som publikum trenger for å bli aktive og ansvarlige samfunnsborgere. Den skal avdekke kritikkverdige forhold. Og den skal sørge for et bredt ordskifte der mennesker og grupper får slippe til med sine beste argumenter.

            At ingen av mediehusene har "tatt parti" på valgdagen, kan sies å være påfallende, men i og for seg ikke kritikkverdig. For det betyr ikke at de dermed løper fra sitt samfunnsansvar. Mange vil tvert imot hevde at det er mye bedre å gi publikum all den informasjon de trenger for å ta et valg, enn å gi dem råd om hvordan de skal stemme. Derfor er Stiftelsen glad for at den redaksjonelle årsrapporten for 2017 ikke levner tvil om at mediehusene tar dette informasjonsansvaret på største alvor. Ord som grundig, undersøkende, troverdig, uavhengig, etterprøvbar og samfunnsnyttig informasjon går igjen i rapportene fra mediehusene.

            Mange av redaktørene legger samtidig vekt på sitt ansvar for et levende ordskifte. Man har ambisjoner om å være den viktigste debattarena i sitt redaksjonelle nedslagsfelt, "motor i den lokale debatten". Man vil styrke demokratiet og verne ytringsfriheten, slik man også er pålagt gjennom pressens plakater.

            Men dette betyr ikke, etter Stiftelsens mening, at redaktørene kan slutte å spørre seg selv om de legger for stor vekt på å forklare endringer i samfunnet, og for liten vekt på selv å bidra til samfunnsendringer, eller til å bevare det de oppfatter som gode samfunn.

            Mediehusene har gått fra ideologi til geografi, og er flinkere til å ville påvirke politiske prosesser lokalt enn nasjonalt Man tar oftere stilling, til fordel for sin egen region eller sitt eget lokalsamfunn enn for det som skjer i storsamfunnet.

            Mange av de lokale mediehusene gjør det klart at de ønsker å ha en "positiv" redaksjonell grunntone, men skynder seg å legge til at dette ikke betyr at man "lukker øynene" for det kritikkverdige. Stiftelsen har tidligere utfordret mediehusene til å fortelle hvordan de selv klarer denne dobbelrollen. Når man har et overordnet ønske om å være positiv, betyr det ikke samtidig at den kritiske funksjonen svekkes?

            Det er selvfølgelig lettere for de store enn for de små å klare denne balansegangen.   

De små næravisene er langt mer sårbare enn de store regionavisene når det gjelder kontroversielle standpunkter og rammende avsløringer. De små kjenner ofte de involverte, noen ganger er man til og med inhabile gjennom tette bånd, og problemet er selvsagt størst når redaksjonen bare består av en eller to eller bare en håndfull medarbeidere.

            Det er ikke rart redaktør Alexander Killingberg i Fosna-Folket spør i sin redaksjonelle årsrapport: "Våger vi nok? Eller er vi for snille? Lokaljournalister lever i det samfunn de skriver om. De møter menneskene på butikken, på bussen og på hurtigbåten. Verden er liten på Fosen, men Fosna-Folket skal likevel være vaktbikkje på vegne av allmennheten. Den jobben kan vi nok aldri få gjort godt nok, men vi gjør vårt beste".

            Stiftelsen tror Killingberg med en slik holdning i virkeligheten gjør en god jobb i sitt lokalsamfunn. Som journalist er det lettere å gjøre urett mot mennesker man aldri har møtt enn mot dem man kjenner. Som den svenske dikteren Gustav Fröding skrev etter en periode som journalist i lokalavisen Karlstad-Tidningen: "De män som han förr velet kalla blott djävlar och vilddjur och troll de blevo förvandlade alla til mänskor på närmare håll". 

- Per Edgar Kokkvold

 

Det er ikke alltid nok å følge Vær Varsom-plakatens regler

Vær imøtekommende

Av Kjersti Løken Stavrum

”Pressens yrkesetikk er ikke umiddelbart lett å forstå for en vanlig moralsk borger”, skrev Morgenbladet på lederplass i februar 2018 https://morgenbladet.no/aktuelt/2018/aa-regulere-sin-egen-etikk. Bakgrunnen var kritikken mot mediene etter dekningen av #metoo-skandalene i politikken.

            Selv om Norge står i en særstilling med vårt felles presseetiske regelverk og samlende system gjennom Norsk Presseforbund og PFU, må vi ikke glemme at dette er et faglig etisk rammeverk som tidvis ikke fanger opp eller dekker det lesere og kilder kan oppfatte som rimelig og redelig adferd fra medienes side. Morgenbladet formulerer dette godt i denne lederen: ”Ofte – når vi blir konfrontert med mangel på gangsyn, folkeskikk og empati – svarer vi ved å peke på kildevern og samtidig imøtegåelse: Vi har gjort alt riktig. Dette må sikkert være stusselig å høre på.”

            I fjor etterlyste Stiftelsen flere refleksjoner og eksplisitte etiske vurderinger i de redaksjonelle rapportene. Å kort melde ”ingen saker i PFU” under tittelen ”Etikk” føltes for oss som nettopp ganske stusselig. Vi påpekte at dette tilslørte alle de daglige etiske vurderingene som faktisk gjøres i redaksjonene. Og ikke minst; den knappe setningen etterlot et inntrykk av at ”her er alt på stell”, hvilket alle som har satt sine bein i en redaksjon vet at det stort sett aldri er. 

 To skritt tilbake

Debatten om etikk vs presseetikk etter #metoo er en god anledning til å gå to skritt tilbake og se på det store bildet man som mediehus bidrar til å skape. Er dekningen rimelig? Står den i forhold til hva som faktisk har skjedd? Har kildene og de kritiserte blitt redelig behandlet? Har man som mediehus kort og godt opptrådt profesjonelt?

            I den digitale tid, når artiklene hverken dør med døgnet eller gulnes av tidens tann, men tvert imot stabler seg opp i lenke på lenke på internett og er like ferske og søkbare år etter år, er dette enda viktigere enn tidligere. For en tid tilbake viste for øvrig en undersøkelse gjort blant Norsk Redaktørforenings medlemmene at mange redaksjoner velger å holde seg med etiske regler som går ut over Vær Varsom-plakaten punkter.

               Enkelte refererer i disse dager til de etablerte mediene som ”mainstream media”. Mediene kritiseres blant annet for å være ensidige flokkdyr som er lite mottagelige for kritikk. Bransjens tilsvar bør være å demonstrere sin profesjonalitet.

Balanse som kvalitetsmerke

Oppdalingen skriver i sin rapport at de ”har bevisst valgt den «balanserte» sti, vi er spesielt våkne for at alle sider skal komme fram i en sak, og det har også blitt et kvalitetsmerke for avisas journalistikk.”

               Å belyse – men ikke balansere - en sak fra flere sider, kan aldri bli feil. Det er snarere journalistikkens oppgave. Ikke sjelden gir en slik innstilling også tilfang av verdifullt materiale til den videre dekningen av saken.

            Noe tilsvarende påpeker Vesteraalens Avis: ”Det har vært refusert enkelte leserinnlegg på grunn av for sterke beskyldninger. I året som har gått har det ved 5-7 anledninger blitt gitt mulighet til samtidig tilsvar også på leserinnlegg. I de fleste tilfeller har den angrepne part tatt til motmæle i samme avis. Ett leserbrev måtte – i samråd med innsender – skrives kraftig om og reduseres på grunn av påstander om straffbare forhold/ærekrenkelser. Også i dette tilfellet ble den angrepne part gitt anledning til samtidig tilsvar.”

Tett på kildene 

Flere redaksjoner påpeker at de opererer i små lokalsamfunn og derfor også lever tett på kildene sine. Dette kan til tider være krevende og direkte vanskelig. Men det kan også være en god lakmustest i det daglige; hvis man ikke kan møte blikket fra kilder – og de kritiserte – etter at saken er publisert, er det kan hende noe i arbeidsprosessen frem mot ferdig produkt som kunne vært bedre.

            Å ta telefonen når den kritiserte ringer, å svare saklig og skikkelig på epost, det kan fra tid til annen være nok til at den angrepne part føler seg hørt og derfor også tatt på alvor. Flere klager til PFU kunne gjennom årene vært unngått hvis noen bare hadde tatt seg det ekstra bryet eller gått den ekstra runden med den angrepne – og med seg selv.

 "Omforente løsninger"

Hitra-Frøya er blant de mange redaksjonene som ikke ble innklaget til PFU i 2017. Avisen skriver likevel at man har snakket seg frem til ”omforente løsninger med lesere som har vært misfornøyd med vår journalistikk”. Dette er et godt grep. I vedtektene for PFU heter det at redaksjonen skal forsøke å finne en såkalt minnelig ordning og således løse konflikten. De største redaksjonene har i noen år jobbet bevisst med dette når det er oppstått konflikter i etterkant av publiseringer.

            I praksis er det nok mer å hente på å jobbe strukturelt med å møte kritikk og trusler om klager til PFU på en systematisk og imøtekommende måte. Uten å gå for langt, uten å kompromittere redaksjonens arbeid, er minnelige ordninger en del av klagegangen som redaksjonene bør ha en grunnleggende konstruktiv innstilling til. Norsk Redaktørforening har også utarbeidet en veileder for minnelige ordninger (https://www.nored.no/NR-dokumentasjon/Rapporter-og-veiledere/Slik-faar-du-til-minnelig-ordning) der man i ti enkle punkter gir råd om hvordan man kan finne en løsning sammen med den klagende part.

 

Om å prioritere og å bli prioritert

Ble 2017 et godt journalistisk år for Polaris-mediene?

De redaksjonelle rapportene kan tyde på det.

 Der man før kunne spore motgang, motløshet og til dels forvirring, er det nå tydelig optimisme og pågangsmot å lese ut av de flere av redaksjonenes rapporter.

            Tre trekk er særlig karakteristisk for 2017:

  1. Antallet avisdager er redusert
  2. Redaksjonene har satset offensivt journalistisk for å redusere effekten av færre avisdager
  3. Godt redaksjonelt innhold gir god respons fra leserne, også digitalt

 

Det er mye inspirerende å lese i rapportene fra erfaringene som høstes når klassisk god journalistikk viser seg å være viktig og riktig også på digitale flater.

Nødvendigheten av å prioritere kommer klart frem hos mange. Prioriteringer gir tydeligere journalistiske løp, større ambisjoner og forventninger, og derfor høyere journalistisk kvalitet som resultat.

Video, TV og lyd synes godt integrert som formidlingsverktøy. Trønder-Avisa rapporterer begeistret om en imponerende TV-maratonsatsing på valgnatten, men skrur seg derpå ned og minner om at det uansett er den daglige journalistikken som er hovedårsak til abonnement og oppslutning blant leserne og annonsører. Redaktør Jon Arne Moen er bekymret over dette og skriver at:

 Vi mister noe av bredden når vi tvinges til å prioritere hardere. I utgangspunktet kan dette oppleves positivt – ved at vi «spisser produktet» mer enn tidligere, men over tid er det grunn til å frykte at vi som samfunnsaktør oppleves mindre relevant når de mindre viktige nyhetene blir sjeldnere å se i spaltene og på nett. I den andre enden av skalaen er det en åpenbar fare for at vi ikke makter å følge ulike maktutøvere tett nok når vi blir færre journalister som skal fylle flere flater.

 

Det er ikke enkelt

Å innarbeide bevisst prioritering av hvilke saker man går for og hvor store ressurser man bruker på det, har vært de fleste redaksjoners harde digitaliseringen og den disrupterte forretningsmodellen. Hovedsakelig fordi ressursene har blitt færre, men også fordi det er en naturlig arbeidsform på en publiseringsflate som aldri kan fylles – og ikke skal fylles. Og der kampen om lesernes tid og oppmerksomhet er annerledes – og vanskeligere – enn gjennom et lukket og låst papirprodukt. 

Ordet ”prioritering” er såpass velbrukt i de redaksjonelle rapportene at det kan være på sin plass å minne om at målet med den journalistiske virksomheten til syvende og sist er å bli prioritert av leserne og brukerne. Og da er utfordringen like mye å forstå og kjenne den gruppen man gjør den journalistiske jobben på vegne av, som å få ressurser til å strekke til.Ingen sa at dette skulle være enkelt.

 

 Å involvere leserne

Nødvendigheten av å skape engasjement er et annet refreng som ikke bare brukes i de redaksjonelle rapportene, men av redaksjoner for øvrig i Norge og i andre land. Hvis man ser på hvordan digitaliseringen har endret folks muligheter til å ytre seg og delta i den offentlige debatten, er det vel så viktig å sikre at leserne involverer seg i det redigerte journalistiske produktet. Både ved tips, ved å bidra som kilde, og ved å skrive selv. Det er verdt å merke seg når man ser på listene over de mest leste digitale sakene i de ulike redaksjonene, er det ofte det typiske ”leserinnlegget” som havner høyt oppe.

 

Adresseavisen formulerer sitt oppdrag og sine ambisjoner på en slik elegant måte: Vi tror noen må vise hva som betyr noe, og hva som ikke betyr noe. Ikke minst tror vi det trengs et talerør for Midt-Norge som sørger for at de viktige sakene for denne regionen settes på dagsorden. Vi ønsker å fortsette med å løfte journalistikken med flere tyngre journalistiske satsninger der vi går i dybden, undersøker og avdekker viktige saker.

 I praksis kan Adresseavisen se tilbake på et sterkt journalistisk år der de har løftet frem flere viktige saker, ikke minst fra det politiske liv. I en tid der mange kommunestyrer sjelden eller aldri opplever at journalister er til stede ved møtene, merker Stiftelsen seg følgende fra den redaksjonelle rapporten, og vil gjerne gi honnør for dette: ”Gjennom året har de politiske journalistene dekket alle formannskapsmøter og bystyremøter i Trondheim, samt de viktigste møtene i prosessen fram mot Trøndelag Fylkeskommune. Denne kontinuerlige dekningen av demokratiets drift og konsekvenser er blant avisas største service til leserne og en grunnpilar i et opplyst og fritt demokrati.”

 

Landets første lobbyregiseter

At Adresseavisens undersøkende journalistikk har ført til at Trondheim nå får landets første lobbyregister, er en spennende utvikling som Stiftelsen synes det blir interessant å følge resultatene av. Mediene skal selv være så transparente som mulig i sitt virke, og de skal bidra til transparens i samfunnet. At vi har liten innsikt i hvem som påvirker de politiske beslutningene og hvem politikerne søker råd hos og lytter til, gjør det vanskelig å ettergå politiske prosesser og vedtak. Et lobbyregister kan bidra til å rette på noe av dette. Medieorganisasjonene har, sammen med aktører som Transparency International Norge, forsøkt å lobbe for et slikt register tilknyttet Stortingets i flere år. At en kommune som Trondheim nå går foran på dette området, kan skape presedens for lignende nyskapninger i andre kommuner, og forhåpentlig også på riksplan.

En nyhetssak – blant mange leseverdige - som Stiftelsen særlig har merket seg, og som er til ettertanke for alle som er bekymret over at redaksjonene må prioritere for hardt, og derfor i for stor grad er fokusert på egen produksjon og eget nyhetsbilde, er denne som Sør-Trøndelag beretter om: Avisen skrev om en norskafghaner – ”en kjent og kjær skikkelse i Orkdal” - som ifølge avisen ble regelrett henrettet under en reise til Afghanistan for å hente hjem sin kone på tampen av 2017. Saken fikk internasjonal oppmerksomhet via svenske blankspot.se og den prisbelønte journalisten Martin Schibbye som plukket opp saken fra Sør-Trøndelag og dro til Afghanistan for å dokumentere drapet. Men Sør-Trøndelag konstaterer at de ikke lyktes i å skape interesse for saken blant norske medier.

 - Kjersti Løken Stavrum

 

Er de vanskelige tidene over

for Polaris Media?

Av Gry Cecilie Sydhagen

2017 var året for digital brukerbetaling.

Polaris Media har gjort store fremskritt, og det har gitt resultater

 i nesten alle de 34 mediehusene.

«Polaris Media økte både abonnements- og annonseinntektene i fjerde kvartal og holdt inntjeningen stabil i 2017. Mediekonsernet kan bokføre en solid resultatøkning.» - Dagens Næringsliv

Av 195.000 abonnementer i 2017 var snaut 45.000 digitale, var tilsvarende tall i 2016 181.000 og 24.000. Det gir en økning på digital vekst på 88 prosent.

 Selv om digitale abonnement stiger og papirabonnement avtar, er det fortsatt på papiravisene det er høyest inntjening. De digitale annonseinntektene innfrir ikke og det er fortsatt papiravisen det tjenes på. Papiravisen er derfor en viktig inntektskilde. Det er utfordrende for mediehusene å innfri på høyt nivå på begge plattformer med nedskjæringer, kostnadskutt og oppsigelser, og ikke minst prioriteringer. Det er ønskelig er å holde nivået oppe på begge plattformer, men i de små mediehusene med ressursmangel er dette en kamp om prioriteringer. Stiftelsen ser at Polaris er flinke på omstillinger og utvikling, og vi har stor tro på at dere også klarer disse utfordringene! Det er verdt å merke seg at de fleste markedsansatte i Polaris har blitt kurset i digital markedsføring i 2017, og slik kompetanseheving er viktig i denne sammenheng.

            Nettavisene har flere bruksområder for leseren: Den skrevne artikkel, video, liverapportering og VR. I 2017 har Polaris utført forskning på VR og bruken av dette i nyhetsformidling, som heter «Å forstå immersiv journalistikk». Gjennom dette årsprosjektet har man forsket på hvordan teknologien kan forbedre nyhetsformidlingen.

            Stiftelsen er fornøyd med å se at dette er blitt gjort. Mediehus må se framover. Men, vi må også forske på den tradisjonelle papiravisen, og foreta de nødvendige analyser. Det handler fortsatt om det skrevne ord! Det er derfor svært gledelig å registrere det nyetablerte Polaris Media-prosjektet  «Enhet for redaksjonell innsikt og utvikling».

«Framtidas medier skapes sammen med brukerne. Dette innebærer at redaktører og journalister i større grad må oppdatere seg på hvordan abonnentene faktisk bruker produktet. Mange av de mediehusene som har lykkes best i 2017 og nå kan vise til vekst, har jobbet målrettet på dette området over tid.» (Ole Bjørner Loe Welde, Leder for enhet for redaksjonell innsikt og utvikling, Polaris Media).      

            - Et positivt funn i analysearbeidet er at det ofte er et samsvar mellom de sakene som redaksjonene er mest fornøyd med, og lesernes respons. Det tror jeg kan løfte kvaliteten både på nett og papir, legger Loe Welde til i artikkelen «Vi kan lære mye av leserne».

Så et siste spørsmål fra DN - og fra oss i Stiftelsen): Er de vanskelige tidene over for Polaris Media?

               «– Vi er fornøyd med at det går i riktig retning, men du drar det veldig langt hvis du sier at de vanskelige tidene er over. Konkurransen i mediemarkedet er like hard som tidligere, men vi er mer konkurransedyktige i dag enn for et år siden», sier konsernsjef Per Axel Koch til Dagens Næringsliv.

            Vi er på rett vei! Stiftelsen ønsker lykke til i 2018 til alle mediehusene!

 

Fri tvangsflytting

Intervjuar:

Korleis blir det å arbeide journalistisk i ei nordnorsk avis i Polaris Media 2018…

Kan ein til dømes dekke nyhendingar der dei skjer, på seriøst vis i samanslåtte kommunar?

 

Journalist:

Kvifor skulle vi ikkje greie det?

 

Intervjuar:

Samanslåtte kommunar blir jo med det endå større, og får nye utkanstrok, som naturleg nok blir ein endå fjernare utkant? Greier de det utan å miste lesarar?

Eg prøvar å sette fokus på korleis Polaris Media best kan skape god journalistikk når makt flyttar og avmakt aukar? Når grep blir tatt, og overgrep blir resultatet - i denne tida då dei nye kommunane smeltar saman, og skal dele hus og regjering, og feie med nye kostar?

 

Journalist:

Same om det ”kostar meir” enn det smakar for noen, så må pressa alltid vere der det skjer. Vere opptatt av endringar som skjer på godt og vondt i dei nye lokalsamfunna… og om mange småplassar får store endringar. Vi må vere budd på å grave fram det beste stoffet der det skjer - både nyhendemessig og historisk sett - Då må pressa vere der! Vona er jo at folket i dei nye kommunane har høve til å finne seg godt til rette i den nye kulturen, men det vil vel alltid vere noen som fell utanfor.

 

Intervjuar:

Eit nytt rådhus med nye representantar dei sjølv ikkje har vald inn er skremmande uvant for mange. Ein kjenner seg framand i eige hus.

 

Journalist:

Vi har jo også høve til å sette fokus frå begge sider. Det handlar vel eigentleg om å starte med å dele det likaste frå gamalt sentrum, og utvikle ny frisk kultur saman med dei som er tvangsflytta. Ei strukturending treng ikkje alltid å vere verst… sjølv om dei nye grannane ikkje er flytta korkje frå eller til, plutseleg får nytt kommunenummer på Skattemeldinga, eller nytt Postnummer… Dei fleste er redde for at dei skal miste velferdstilboda sine. Særleg i kommunane som ligg langs leia og som er avhengig av at helsetenester passar med ferje- og hurtigbåtrutene.

 

Intervjuar:

Då gjenstår det berre å ønskje alle vyrde bladfykar eit gledeleg godt nytt år!

Eg er sikker på at Polaris Media kjem til å gå inn i ei særs interessant år nettopp fordi solide aviser framleis er nærmast, mest truverdig, og den mest direkte formidlaren – slik at det viktigaste lokalstoffet også kjem ut til dei aller fleste i 2018.

 

Vi veit at det er eit stort privilegium å kunne arbeide i ei fri presse. Lat oss derfor auke medieinteressa dette året ved å forstørre likskapen i sentrum/utkantbildet, ved å analysere endringane i, og intensjonane med dei nye kommunelandskapa

- som for folk flest - er blitt til ”over natta”.  

Lykke til!

- Kine Hellebust

 

Polaris Media Nord-Norge

Ei avis er i sanning ikkje lenger ei papirlefse

Av Kine Hellebust

I 2018 er det framleis åtte aviser i Polarisregionen Nord-Noreg. Store endringar er gjort i dei fleste avishusa, så som ”oppussing” av grafiske utformingar, nedbemanning, redaktørskifte og stillingsendringar.

 

Dei aller fleste har utvida nedslagsfeltet sitt til å inkludere alt frå Nett-TV, Pluss-stoff for betaling, Nettavis og produksjonsapparat med fleirkamera. Ei avis er i sanning ikkje lenger ei papirlefse når rykande ferske nyhendingar kan komme til lesarane med eit par tastetrykk. Avisene rapporterar i tillegg at mengda stoff er så og seie utan fabrikkerte løgner. Vi kan enno sove godt her til lands.

I tillegg er det ingenting i vegen med arbeidsmoralen. Her jobbast fulltid, døgnet rundt. Nattevakter og reservar kan reise ut på timen å gjere jobben for at folk skal kunne vere orientert til ei kvar tid om kva som er hend… og til og med få vete at det har hend noe også.

            Og som de kan sjå nedanfor, er regionen godt dekka med solide folk:

 

Mediehuset Altaposten er papiravisa Altaposten (som dekker Alta, Kautokeino og Loppa), i tillegg til nettstaden altaposten.no - I tillegg dekker TV Nord Vest-Finnmark, og Alta har sin Radio Alta. Konsernet har også en infokanal som formidlar nyhende på 25 av flyplassane i landet.

 

Andøyposten er endra i struktur, men er endå ei papiravis med gode intensjonar om å vere ein viktig debattarena i lokalmiljøet på Andøya.

 

Folkebladet utvikla seg med tanke på digital utvikling, og er godt nøgd med trafikken på nett og mobil, Plusslesing. Også tv-sendingane har gode tall, og dei er i siget på digitalt sal, og bur seg på opplagsauke og vil halde fram med å utvikle posisjonen som det største mediehuset i regionen.

 

Framtid i nord dekker framleis kommunane Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen og Storfjord, og har 8,6 årsverk i eige hus, i tillegg til å leige/kjøpe støttetenester eksternt. 2017 har vore prega av omstillingar, då dei gjekk frå tre til to utgjevingar – som likevel blei møtt positivt av lesarane. Avisa har også gjort grep digitalt, og gir abonnentane eit betre tilbod enn tidlegare.

 

Harstad Tidende dekker heile Hålogalandsregionen – som strekkjer seg inn i Nordland fylke. Dei melder at dei har fokusert på Pluss, men ser at det påverkar gratistrafikken - som er gått betydeleg ned. Utfordringa å arbeide vidare med er å få abonnentane til å forstå at eit abonnement i Harstad Tidende har en digital dimensjon i tillegg til papiravisa, og det må jobbast med tydelegare lesarkommunikasjon. Kanskje det kan hjelpe med ei reklameline i avisa no og då: De største nyhetene får du enda tidligare på nett enn på papir!

 

SortlandsAvisa /VOL er i utvikling, og dekker heile regionen - eit stort område langs leia i nordvestre Nordland, og er framleis det største nyheitsmediet for vesterålingane. Avishuset skifta frå papir til nett, og ser det er svært viktig å oppretthalde denne posisjonen.

Konsernet har som formålsparagraf å vere talerøyr for - og kritisk medspelar til - positiv utvikling lokalt og regionalt, og har hatt fleire prosjekt som har skapt stor debatt i lokalsamfunnet.

 

Vesteraalens avis melder at det politiske debattklimaet i Hadsel er tidvis hardt, men at forholdet til politisk kommuneposisjon har betra seg. Avisa lovar likevel at kritisk maktutfordrande journalistikk skal utøvast i framtida. Mediemarknaden i Hadsel gir sterk konkurranse frå regionsenteret Sortland med Bladet Vesterålen. Dei  gir ein knallhard konkurranse, mens konkurranse frå sosiale media/andre kanalar ikkje oppfattast som sterk.

 

iTromsø var tidlig ute med å tenke NETT FØRST, og køyrer ut alt på nettet med ein gong. Deretter puttar dei utval av artiklane i papiravisa. Einaste negative utslag dette gir er at aktualiteten - som ikkje alltid er like høg i papiravisa – gjer at aktualitetssvinnet heller kjem av at avisa trykkast tidlegare. Dei legg til at det er god rekruttering av digital-abonnentar og auke av annonsesalg, gir dette avisa den første topplinjeveksten på 25 år

 

 

Formålsparagrafen til  Polaris Media

Å vere talerøyr for - og kritisk medspelar til - ei positiv utvikling lokalt og regionalt.

 

At avishusa står ovafor fleire utfordringar når det gjeld kostnader, visar rapporten tydeleg. Avishusa har tatt grep, utfordra seg sjølv og funne løysingar som gjer at dei kan halde fram med målsettingar og redaksjonelle utfordringar. Dette gjer ein smidig og analyserande på eiget arbeid. Men korleis kan ein utvikle mediet når ein står ovafor utfordringar som et seg inn i lokalsamfunna?

 

Altaposten 

Tenkjer det er lett å velje enkle løysingar når ein står midt oppi omstillingar. Bladet trur at det viktigaste er å prioritere undersøkjande journalistikk, og vil skape engasjement i lokalsamfunnet - avdekke kritikkverdige forhold og arbeide mot urett og overgrep. Vidare vil dei vere meiningsberande og drive med analytisk nyhendejournalistikk. Redaksjonen er klår på at vi skal våge og tore, same om det fell i god jord.

 

Andøyposten

Fortel at dei har eit særskilt fokus på kampen for å endre stortingsvedtaket om å legge ned Andøya flystasjon. Dette arbeidet har prega avisa både redaksjonelt og på debattsidene. Saker som gjeld eldreomsorg og trafikksikkerheit har også skapt diskusjonar og ført til politisk debatt.

 

Folkebladet 

melder følgjande: Tør å våge. Vere gravemaur. Har avslørt kritikkverdig sluttavtale for rådmannen i nabokommunen, og hatt sterkt generelt fokus på lukrative lønnsavtalar for rådmenn i regionen generelt. Fokusert på Forsvaret og lagnaden til helikoptra på Bardufoss. I tillegg satt lys på kommune- og regionreform som gir store inngrep i lokalsamfunna.

 

Framtid i nord

fortel at dei har skrive leiarartiklar som dei visste mange ville mislike. Dei har satt fokus på  asylsaker fordi kvardagen deira er annleis og framand for folk i regionen - t.d. har dei heilt annleis gravferdsritual. Dei har også dekka vigslar av likekjønna, og tatt tydeleg stilling, sjølv om mange abonnentar er strengt konservative læstadianarar. 

 

Harstad Tidende

Hva publiserte vi av saker som vi visste ikke ville falle i god jord hos vårt publikum?
får tilbakemelding frå stiftelsen at: Sidan Temabladet om flyktingane og saka som omhandla Gammelbrygga blei lagt til rapporten frå 2016, tar vi ikkje med same døme på ”vågestykke” for 2017.

 

SortlandsAvisa /VOL

Melder at dei sette fokus på ulike tema som er bunden til tabu, så som overgrep og narkotika. Avisa presenterte historia til en narkolangar, som fortalte korleis han har frakta narkotika inn i regionen for enorme summar. Dei skreiv om ei seksuelt misbrukt jente, som fortalte om korleis ho blei misbruk gjennom heile barndomen. Kanskje dette ikkje er å våge, men det var i alle fall saker som fekk gode tilbakemeldingar frå publikum.

 

Vesteraalens avis

Seier at ”Å tore er ein ting. Ein heilt annan sak er å vere tydeleg på kva ein må konsentrere seg om når redaksjon er i store omveltingar”. Då er sakene det overordna målet. Så som at ei lita avis kan utfordre i eit lokalmiljø der den viktigaste saken er å sette fokus på handteringa av eldrebølgje, eller å bestemme seg for at dei skal vere den viktigaste arenaen både som meiningsberar og som pedagogisk ressurs for lokalt publikum, aktørar og organisasjonar.

 

iTromsø melder at dei i få tilfeller satt fokus på saker som har vore på kant med folkeopinionen, men har møtt motbør frå mellom andre kommunen då dei sette fokus på ein gedigen reknefeil gjeldande Tromsøpakken, og i tillegg avslørt eit kritikkverdig lønsvedtak.

 

 

Sanninga fins der ute

Ein kan gjere eit likare arbeid, med å våge og tore - spa opp og skrive med gravande penn eller kamera, sjølv om det er abonnenttørke. Kanskje det aldri blir relevant, men ein må  spørje seg - kvar dag - om korleis vere folkeleg, nær, engasjerande, djerv og reieleg sannferdig, forpliktande ovafor brukarane. Kanskje ein dag blir alt anna uvesentleg om ein tør å ta tak i redaksjonelle djupt gravande prosjekt… Det er trass alt ikkje løgn og tagnad ein skal formidle.

 

Sanninga fins der ute. Ikkje ei, men fleire. Dei fins i motet til å leite dei fram, løfte opp  motseiingar, urettvise, lysskye operasjonar, grå marknad og mørke tal. Få dei på bordet

– og abonnentane vil elske avisene sine.

 

Lykke til med arbeidet!

 

Polaris Media Nordvestlandet

Omstilling - og vekst

Polaris Media Nordvestlandet består av 14 mediehus. Avisene har som målsetting å være lesernes førstevalg på lokale nyheter. Nytt av 2017 er Sunnmørspostens oppkjøp av lokalavisa Vestlandsnytt som dekker kommunene Herøy og Sande.

 

Alle mediehusene melder om omstilling, nedskjæringer og kostnadskutt. Noe som selvsagt preger hverdagen når man vil yte maks til leserne. De fleste mediehusene har klart dette bra, og mange melder om ny oppgang. Romsdals Budstikke har økt plussprosenten på nettfronten fra 20 til ca 40-50 prosent, hvilket er imponerende!

            Et spørsmål som opptar flere mediehus, er hvordan de nå skal takle de nye kommunereformene med sammenslåing av kommuner, som gjør at de nå har fått flere områder å dekke enn tidligere. Kommunegrensene endres og avisene må følge med. Hvordan vil disse grenseendringene bli for lokalavisene?

            Flere av mediehusene understreker at de må bli flinkere til å bruke kvinner som kilder. Stiftelsen er ikke i tvil om at dette er riktig, og at kjønn i kildebruk derfor for alvor bør settes på dagsordenen. Det vil ikke bare vil endre journalistikken, men endre den til det bedre. All honnør til Fjordenes Tidende med Prosjekt "Likestilt", en viktig del av avisens journalistikk både på nett og papir, og som ga et godt bilde av kvinners hverdag. Prosjektet skulle vare ett år, og 8. mars 2018 er det planlagt avsluttet. Avisen har da publisert rundt 120 spennende historier med kvinnelige kilder. Det man lærte underveis, vil utvilsomt være med avisen videre.

            Stiftelsen registrerer også at mediehusene er mer bevisst på dekning på vanskelige saker i lokalsamfunnet, og syns dette er bra. Det kan være utfordrende for en lokalavis i små samfunn å skrive om «betente» saker som alle snakker om, men som det ikke er like lett å skrive om.

            Mediehusenes ambisjoner er å bidra til et bedre samfunn, og da må en både fremheve det positive og belyse det kritikkverdige. Bingsa-saken i Sunnmørsposten er en slik sak, der det da var avgjørende å ha en kritisk og undersøkende presse. Saken ligger nå på politiadvokatens bord, og Bingsa-sjefen er under etterforskning for korrupsjon, noe som neppe hadde skjedd dersom ikke avisen satte sine egne «etterforskere» på saken.

            Sunnmørsposten melder også tilbake om stort informasjonsbehov fra leserne når tragedier rammer området. Da kreves det god dekning. Avisens jobb blir å formidle nyheter på en nøktern og saklig måte.

            For Vikebladet/Vestposten var VM-gullet til Karsten Warholm naturlig nok den store lokale enkelthendelsen. For bladet som har hatt så mange artikler om vår nye nasjonalhelt, var det selvfølgelig frustrerende å være så langt unna VM-arenaen da Karsten vant, da man så gjerne skulle ha et ferskt intervju med helten. I stedet måtte man vente i flere dager for å få ham i tale. Men kanskje kunne han selv ha ringt hjem til avisen?

            For øvrig ser vi fram til at nykommeren Vestlandsnytt kommer seg på nett og bak betalingsmur, og ønsker avisen lykke til.

            Stiftelsen er glad for å se at alle små og store mediehus på nordvestlandet har klart å komme seg igjennom et tøft økonomisk år. De fleste med økt vekst.

            Vi ønsker lykke til videre!

Gry Cecilie Sydhagen

 

Polaris Midt-Norge

Færre avisdager, bedre aviser?

Adresseavisen Gruppen består av ni mediehus, med alt fra tre til et hundre journalister. Fem av de ni utgir papiraviser to dager i uken, tre av dem tre dager, Adresseavisen seks dager. Fosna-Folket og Trønderbladet har i 2017 gått fra tre til to utgivelser, Sør-Trøndelag fra fem til tre. Denne utviklingen vil utvilsomt fortsette, i takt med digitaliseringen, hvilket mediehusene ikke nødvendigvis skal beklage. I hvert fall melder alle de tre avisene om gode erfaringer med frekvensendringen, også når det gjelder journalistikken.

 

Adresseavisen. Dekningsområde: Begge de to (tidligere) Trøndelagsfylkene, samt den nordlige delen av Hedmark. Kommer ut alle dager unntatt søndag. Ansvarlig redaktør: Kirsti Husby. Antall redaksjonelle årsverk: 100.

            "Selv om stadig flere velger å lese Adresseavisen og Ukeadressa digitalt, setter vi i fortsatt vår ære i å levere et gjennomarbeidet papirprodukt av høy kvalitet, innholdsmessig, språklig og estetisk". Selv om sitatet er hentet fra magasinredaksjonens del av det redaksjonelle årsregnskapet, mener Stiftelsen at disse ordene kan gjelde for Adresseavisen som helhet.

            Avisen er Midt-Norges bredeste og mest troverdige nyhetsformidler, som i kvalitet kan måle seg med og tidvis overgå de beste aviser i landet, et journalistisk produkt man ikke bare blir mer informert, men også klokere av å lese. Det er lett å si at "det skulle bare mangle" med de økonomiske ressurser Adresseavisen har til rådighet. Men slikt kommer ikke av selv. Uten en god ledelse og gode journalister, vil et mediehus aldri kunne utmerke seg.

            Adresseavisen har i 2017 utmerket seg på mange områder, ikke minst gjennom sin politiske journalistikk, som er slik politisk journalistikk skal være: ikke en forlengelse av politikken, men en korreksjon til det politiske liv. Stiftelsen velger samtidig å fremheve magasinredaksjonens innsats, ikke bare fra dens tre-fire egne medarbeidere, men fra de mange fra andre deler av redaksjonen, som gjennom året har gitt Adresseavisens lesere en rekke glimrende magasinreportasjer.

 

Bladet. Lokalavis for Malvik, Meråker og Stjørdal. Utkommer tirsdag, torsdag og lørdag. Ansvarlig redaktør: Linn Cathrine Yttervik. Redaksjonelle årsverk: 11.

            Født 14. februar 2017, som et resultat av sammenslåingen av Stjørdalens Blad og Malvik-Bladet. Avisen hevder hele tiden å ha vært, slik en lokalavis skal være, tettere på hendelsene og menneskene enn noe annet presseorgan i sitt område: Best på nyheter i sin region, både på papir og nett. Stiftelsen har ikke grunnlag for å tro annet enn at Bladet også har lykkes med sine ambisjoner. Vi registrerer samtidig at avisen har som mål å være "det naturlige førstevalget" når innbyggerne i området sjekker mobilen.

 

Brønnøysunds Avis. Lokalavis for Brønnøy, Sømna, Vega, Vevelstad og Bindal. Utkommer tirsdag og fredag. Ansvarlig redaktør: Matti Riesto. Redaksjonelle årsverk: 6.

            Stiftelsen merker seg at avisen understreker hvor viktig det er å diskutere mål og prioriteringer kontinuerlig, ikke minst nå som ressursene er blitt knappere: "Bruker vi kreftene på rett sted? Skriver vi om det som er viktigst, eller lar vi oss styre av de kildene som er flinkest til å ta kontakt? Tør vi skrive de upopulære sakene, eller tar vi de 'lette sakene' og viker unna saker som er kontroversielle lokalt? Bruker vi ressursene rett geografisk?"

            Det kan ikke herske tvil om at norsk presse ville ha vært bedre enn den er om alle redaksjoner hadde vært like nøye med å stille seg slike spørsmål.

 

Fosna-Folket. Lokalavis for Indre Fosen, Åfjord, Osen, Bjugn og Ørland. Utkommer tirsdag og fredag. Ansvarlig redaktør: Alexander Killingberg. Redaksjonelle årsverk: 7,5.

            Fosna-Folket gikk i februar 2017 fra tre til to papirutgivelser. Men redaktøren understreker at avisen i stedet for tre tynnere aviser nå lager to langt fyldigere og mer innholdsrike utgaver, med nye satsinger. På nettet publiserer avisen dessuten nyheter for abonnentene hver eneste dag.

            - Fosningene dynges ned av (medie)tilbud ... Så hvorfor skal folk bruke tida på oss? spør redaktøren, og svarer: Gjennom troverdighet og uavhengighet. "Fosna-Folket skal være en troverdig kilde til informasjon om alt det viktige som skjer på Fosen. Meldingen om en stengt vei, et strømbrudd, bilder fra et arrangement og kommunestyremøter blir hver uke publisert på Facebook, men dette er ikke journalistikk". Det er kommunikasjon.

 

Hitra-Frøya. Dekningsområde: Hitra, Frøya og deler av Snillfjord. Utkommer tirsdag og fredag. Ansvarlig redaktør: Bjørn Lie Rønningen. Redaksjonelle årsverk: 5.

            Undertegnede har - på Stiftelsens vegne - hatt gleden av å abonnere på Hitra-Frøya både i 2016 og deler av 2017. Avisen fikk uforbeholden honnør for sitt redaksjonelle produkt i 2016, og det var ikke dårligere i 2017. Suksessoppskriften fra en redaktør som aldri vil si seg helt fornøyd, er å levere en 'pakke' av det folk vil lese og se, og det de ikke visste at de ville lese, ikke minst "det vi mener øyværingen burde vite mer om for å fungere godt i lokalmiljøet".

            Hitra-Frøya opplever vekst i abonnementsmassen, en utvikling redaktøren tror har med god journalistikk å gjøre.

            Stiftelsen vil i år fremheve reportasjeserien om arbeidsinnvandringen til Hitra og Frøya. - På ti år har øyene blitt internasjonal. Mer enn hver femte øyværing var ved inngangen til 2017 utenlandsk. Hvordan har dette påvirket lokalsamfunnet? På godt og vondt, kanskje mest på godt. Serien har dermed også betydelig nasjonal relevans, selv om det dreier seg om innvandring til et område hvor det har vært et stort behov for arbeidskraft.

 

Innherred. Lokalavis for Verdal og Levanger. Utkommer tirsdag, torsdag og lørdag. Ansvarlig redaktør: Roger Rein. Redaksjonelle årsverk: 10.

            Innherred er resultatet av en sammenslåing i 2015 av Levanger-Avisa og Innherreds Folkeblad Verdalingen. Den redaksjonelle årsrapporten melder om høye redaksjonelle ambisjoner, et stabilt opplag og lesertall, og om en sunn og god økonomi. Store innsparinger knyttet til trykking, distribusjon og dobbeltkostnader.

            Stiftelsen merker seg at Innherred hver lørdag publiserer to sider av og om innvandrere i nedslagsområdet, for bedre integrering og større nærhet mellom gamle og nye landsmenn. Redaktør Rein forteller at han to-tre ganger i året skriver ledere om situasjonen i avishuset, hvor han også redegjør for avisens prioriteringer. Også dette skaper større nærhet - mellom avisen og dens lesere, og gjør det mulig for redaksjoner å fortelle hva som skiller journalistikk fra butikk.

 

Opdalingen. Lokalavis for Oppdal og Rennebu. Utkommer onsdag og fredag. Ansvarlig redaktør: Tore Aasheim. Redaksjonelle årsverk: 3.

            Redaktøren understreker i den redaksjonelle årsrapporten at en liten lokalavis naturlig nok merker konkurransen fra andre medier, men at målet for Opdalingen er å være den nyhetskanalen det refereres til lokalt. Avisen prioriterer hendelsesnyheter og reportasjer, ikke minst innrettet på unge lesere. Men redaktøren fremholder: "Jakten på klikk og sidevisninger til tross, Opdalingen har bevisst valgt den 'balanserte' sti, vi er spesielt våken for at alle sider skal komme fram i en sak, og det er blitt et kvalitetsmerke for avisas journalistikk."

            Det er en journalistisk holdning redaktøren også har tatt med seg over til lederartiklene, som avisen aktivt bruker for å ta opp lokale forhold. - Det beste kompliment vi får, skriver redaktøren, er at kritikken mot lederartiklene kommer fra begge sider av den politiske aksen.

 

Sør-Trøndelag. Dekningsområde: Orkdal, Agdenes, Snillfjord, Hemne, Meldal, Skaun, Rindal og Rennebu. Utkommer tirsdag, torsdag og lørdag. Ansvarlig redaktør: Anders Aasegg Morken. Redaksjonelle årsverk: 11.

            Den 1. februar 2017 endret Sør-Trøndelag utgivelsesfrekvens fra fem til tre papirutgaver i uken, etter god kommunikasjon med lesere og annonsører. Redaktøren slår fast at omleggingen har vært en suksess, og at den er godt mottatt blant abonnentene. Sidetallet i papiravisa er doblet, og antallet digitale abonnenter er økt fra ca. 200 ved omleggingen, til nærmere 1000 ved årsskiftet 2017-2018.

            Redaktør Aasegg Morken understreker at avisen ved redusere antall papirutgivelser har frigjort betydelige ressurser til å løfte journalistikken, både i kvantitet og kvalitet. Stiftelsens konklusjon: Mediehus bør kanskje se på slike frekvensendringer ikke som et problem, men som en mulighet.

 

Trønderbladet.  Dekningsområde: Melhus og Midtre Gauldal. Ukommer tirsdag og fredag. Ansvarlig redaktør: Lars Østraat. Redaksjonelle årsverk: 5,2.

            Trønderbladet endret i slutten av januar 2017 utgivelsesfrekvens for papiravisa fra tre til to utgivelser i uken. Endringen er godt mottatt blant abonnentene, papiravisa er fyldigere, og de digitale abonnentene er flere. Men avisen henger etter når det gjelder lesingen av pluss-artikler på nett. "Vi må derfor revurdere den redaksjonelle strategien vår", skriver redaktøren: "Skriver vi den type artikler som leserne våre vil ha? Publiseres de til riktig tidspunkt? Har vi gode nok bilder og titler?"

            De to siste spørsmålene er det alltid nødvendig å stille. Det gjelder i og for seg også det første, fordi det ikke uten videre gitt at det er samsvar mellom det leserne vil ha, og det leserne bør få.

Per Edgar Kokkvold

 

To store og tre små

"Et lokalblad skal være som et sanseredskap"

Trønder-Avisa Konsern består nå av fem mediehus, etter at Lokalavisa Verran Namdalseid i august 2017 slo seg sammen med Steinkjer-Avisa. To av konsernets aviser er relativt store regionaviser som utkommer fem dager i uken. De tre siste er næraviser som utgis bare en gang i uken. Flere av dem fem sliter med opplag og annonser, og jobber hardt med strategien for framtida.

 

Hvordan skal en næravis være? Det er et vanskelig spørsmål. Stiftelsen vil imidlertid dele en 126 år gammel og god oppskrift: "Et lokalblad skal være som et sanseredskap. Det bør være som en nerve som bringer til den ene hva som rører seg hos den andre. Eller som en hjerne. En bygdehjerne, et knutepunkt hvor meninger møtes og de bygdelige interessene diskuteres."

(Redaktør Rasmus Steinsvik, 1863-1913).

 

Inderøyningen. Lokalavis for Inderøy kommune. Utkommer med ett nummer i uken, på fredager. Ansvarlig redaktør: Stig Leinan. Redaksjonelle årsverk: 1.

            Dette er en klassisk næravis, "lokalsamfunnets lim og lupe, bygdas talerør og samlende identifikasjonsobjekt", et lokalt blad som tar mål av seg til å ha stoff fra alle de fem grendene i kommunen i hver eneste utgave.

            Avisen melder om et tøffere annonsemarked og nedgang - riktignok marginal - i  abonnentstall, men går løs på 2018 med stor optimisme. Stiftelsen håper man vil lykkes, for Inderøyningen er en type avis hvis bortgang  ville utløse et større savn blant sine lesere enn mange andre og langt større norske mediehus som nå sliter med å overleve.

 

Namdalsavisa. Dekningsområde: Namdalen. Utkommer alle dager unntatt søndag. Ansvarlig redaktør: Kim Riseth. Redaksjonelle årsverk: 20.

            Namdalsavisa fylte 100 år i 2017, og er en livskraftig 100-åring, kanskje sprekere enn noen gang. Avisen feiret jubileet sammen med dem avisjubileer primært bør feires sammen med, nemlig leserne. Slikt skaper lojalitet. Det binder leserne til avisen, en avis som selv har som slagord å binde Namdalen sammen

            Stiftelsen har fulgt Namdalsavisa gjennom året, og vil gi avisen honnør for kvalitetsjournalistikk, velskrevne reportasjer og et godt helgemagasin. Den redaksjonelle årsrapporten melder også om betydelig fremgang på nett. Namdalsavisa er en velredigert, og etter produktet å dømme - en velledet avis.

 

Snåsningen. Lokalavis for Snåsa. Utkommer med ett nummer i uken, på onsdager. Ansvarlig redaktør: Birger Ringseth. Redaksjonelle årsverk: 2.

            Snåsningen er næravisa som taler lokalbefolkningens sak i en kommune som rammes av sentralisering. Når storsamfunnet trekker ut institusjoner og arbeidsplasser, med nedgang i inntekter og folketall som resultat, er det viktig at man har en avis som slåss for sitt lokalsamfunn.

            Snåsningen melder om offensiv digitalstrategi og en mer målrettet opplagsstrategi, etter en svak opplagsmessig nedgang i 2017. Stiftelsen merker seg for øvrig aktiv journalistikk fra avisas side i den sørsamiske hovedstaden, og en redaksjonell nyskapning: en egen sommeravis for leserne i de fire uken Snåsningen selv tar ferie.

 

Steinkjer-Avisa. Dekningsområde: Steinkjer ogVerran. Ukommer med ett nummer i uken, på fredager. Ansvarlig redaktør: Tore Vikan. Redaksjonelle årsverk: 7.

            Steinkjer-Avisa har lagt på seg i 2017. To aviser ble én, da Lokalavisa Verran Namdalseid og Steinkjer-Avisa 9. august slo seg, under navnet Steinkjer-Avisa, men med Verran som dekningsomåde i tillegg til Steinkjer. Men sammenslåingen har ikke medført den vekst man hadde håpet på, verken med hensyn til annonser eller abonnenter. Redaktøren uttrykker imidlertid forsiktig optimisme.

            Steinkjer-Avisa har vært igjennom det de kaller et spennende, men krevende omstillingsår, med ny og moderne layout og "nye" papir- og nettutgaver. Ønsket er å være tett på leseren; følge utviklingen både i bysentrum og i grendene. Det er ingen enkel oppgave, men Stiftelsen ønsker avisen alt godt.

 

Trønder-Avisa. Dekningsområde: Det nordlige Trøndelag. Utkommer alle dager unntatt søndag. Ansvarlig redaktør: John Arne Moen. Redaksjonelle medarbeidere: 34.

            Trønder-Avisa selv kaller året 2017 det mest krevende år i bladets nyere historie, med betydelig fall i annonseinntekter, nedleggelse av kundesenteret og oppsigelser som følge av dette. Avisen har inngått en stoffutvekslingsavtale med Namdalsavisen, som ser ut til å fungere godt, som gjør at leserne av de to mediehusenes nett- og papirutgaver, og som i tillegg gir journalistene en viss økonomisk kompensasjon for merarbeid.

             Med John Arne Moen har Trønder-Avisa en redaktør som stiller store krav både til seg selv og til avisproduktet. Om hans vurderinger av hva de redaksjonelle utfordringer avisen står overfor, viser Stiftelsen til artikkelen "Om å prioritere og å bli prioritert" i våre kommentarer.

Per Edgar Kokkvold

 

Legg til i min rapport

Redaksjonell organisering

Det redaksjonelle arbeidet i Polaris Media er tuftet på Redaktørplakaten og «lov om redaksjonell fridom i media» som begge understreker redaktørens selvstendighet innenfor rammen av virksomhetens formål og grunnsyn.

Stiftelsen Polaris Media skal ifølge vedtektene påse at konsernets publisistiske plattform blir ivaretatt. Den er et viktig kontrollorgan som også har rådgivende funksjoner.

Redaktørforum

Redaktørenes fulle uavhengighet er ikke noe hinder for et utstrakt faglig samarbeid, noe vi har lagt stor vekt på helt fra etableringen av Polaris Media. Redaktørforum skal ivareta disse oppgavene og skal være et redaksjonelt «lim» i konsernet. Alle NR-medlemmer i konsernet kan være med i redaktørforum.

Arbeidsutvalget i redaktørforum i 2017. Øverst: Hanna Relling Berg, Ole Bjørner Loe Welde, John Arne Moen og Kirsti Husby. Under: Steinulf Henriksen, Erling Wåge og Roger Rein.

Formål og oppgaver

Redaktørforum er ikke en del av den formelle konsernstrukturen i Polaris og står uavhengig av denne. Redaktørforum er et publisistisk samarbeid med produktutvikling, etisk bevissthet og journalistfaglig kompetanseheving som viktigste formål. Forumet skal også bidra til utveksling av informasjon og etablering av gode nettverk.

Disse formålene ivaretas særlig gjennom følgende årlige tiltak:

  • En utviklingskonferanse som skal speile noen av de utfordringene som redaksjonene står i, som henter impulser utenfra og er arena for diskusjon, debatt og refleksjon.
  • En redaksjonell årsrapport der alle konsernets ansvarlige redaktører rapporterer om siste års virksomhet. Her rapporterer også redaktørforum om sin aktivitet, og stiftelsens styre kommer med sin tilbakemelding.
  • Utdeling av de redaksjonelle Polarisprisene

Under redaktørforums årlige utviklingskonferanse velges arbeidsutvalget (AU) som koordinerer virksomheten. AU tar initiativ til redaksjonelt samarbeid og bidrar til at konferanse, årsrapport og prisutdeling blir gjennomført. AU tar opp publisistiske problemstillinger som er av felles interesse for konsernets redaktører. AU avholder årsmøte under utviklingskonferansen og skriver årsmelding til årsrapporten. AU er også sekretariat og valgkomite for konsernets redaksjonelle stiftelse.

I AU skal alle underkonsernene i PM, inklusive Trønder-Avisa, være representert. For tiden er sammensetningen slik:

Sjefredaktøren i Adresseavisen (også med i KL), sjefredaktørene i Trønder-Avisa, Sunnmørsposten og Romsdals Budstikke. En av redaktørene i PM Nord-Norge, en av redaktørene fra de mindre mediehusene i PM Nordvestlandet og en av redaktørene i Adresseavisen-Gruppen. Arbeidsutvalget velger selv sin leder.

Arbeidsutvalget i redaktørforum 2017:

Ole Bjørner Loe Welde, Romsdals Budstikke (leder)
Hanna Relling Berg
, Sunnmørsposten
Kirsti Husby (Tor Olav Mørseth frem til juni), Adresseavisen
Steinulf Henriksen, Folkebladet
Erling Wåge, Fjordenes Tidende
John Arne Moen, Trønder-Avisa
Roger Rein, Innherred

Stiftelsen

Ifølge Polaris Medias vedtekter skal stiftelsen påse at konsernets publisistiske plattform blir ivaretatt. Rent konkret har stiftelsen tre oppgaver:

1. Ved ansettelse av sjefredaktør i ledende mediehus i konsernet skal stiftelsen, før ansettelsen, avgi uttalelse om den kandidaten som er foreslått, etter innstilling fra styret.

2. Stiftelsen skal videre avgi uttalelse og har vetorett ved forslag til endring av den redaksjonelle plattformen.

3. Dessuten skal stiftelsen kommentere selskapets årlige publisistiske rapport, det vil si den redaksjonelle årsrapporten.

Stiftelsen kan også i særlige tilfeller konsulteres av styret i andre publisistiske spørsmål.

Den redaksjonelle plattformen er formulert slik i vedtektene for Polaris Media ASA § 3:

Selskapets publisistiske virksomhet skal drives på en måte som fullt ut sikrer den redaksjonelle frihet, uavhengighet og integritet i overensstemmelse med Redaktørplakatens prinsipper.

Selskapets medier har en forpliktelse overfor sine lesere, seere, lyttere og brukere om å stå for en nyhetsformidling som er fri for bindinger, åpen for meningsmangfold og på vakt mot maktmisbruk.

Selskapet bygger sin virksomhet på lokal og regional forankring. Det er et overordnet mål å være talerør for – og kritisk medspiller til – en positiv utvikling lokalt og regionalt, og samtidig sette dagsorden nasjonalt.

Stiftelsens styremedlemmer i 2017:

Følgende styremedlemmer er utnevnt av konsernstyret:
Per Edgar Kokkvold (f. 1946), leder, tidligere redaktør, generalsekretær i Norsk presseforbund, nå leder av Kringkastingsrådet.
Gry Cecilie Sydhagen (f. 1974), gründer og næringslivsleder.
Kine Hellebust (f. 1954), skuespiller, sanger, forfatter og billedkunstner

Utnevnt av Norsk presseforbund:
Kjersti Løken Stavrum (f. 1969), tidligere redaktør, nå generalsekretær i Norsk presseforbund.

Hennes vararepresentant: Kristine Foss, juridisk rådgiver i Norsk presseforbund

Legg til i min rapport

Årsmelding redaktørforum 2016

Redaktørforum er et samarbeid mellom redaktørene i Polaris Media med produktutvikling, etisk bevissthet og journalistfaglig kompetanseheving som viktigste formål. Alle medlemmer av Redaktørforeningen som er ansatt i konsernets mediehus, er med i redaktørforum.

En viktig del av arbeidet er å sørge for at det blir utarbeidet en redaksjonell årsrapport der alle redaktørene i konsernet gjennomgår siste års redaksjonelle virksomhet. Redaktørforum har et arbeidsutvalg (AU), som  i samarbeid med NJ Polaris organiserer arbeidet med de redaksjonelle Polarisprisene. AU har også ansvaret for kontakten med styret i Stiftelsen.

Andre aktiviteter 2016:
8.- 10. mars: Utviklingskonferanse/lederforum i Trondheim. Redaktørforum hadde ansvar for den redaksjonelle delen av programmet med tema som kildevernet i en ny tid, meningsjournalistikk i en digital verden og podcast – en ny kanal.

  1. juni: Telefonmøte i AU: Omstilling og orientering om div. utviklingsprosjekt
  2. september: Telefonmøte i AU: Status for PM2020, planlegging av møte med Stiftelsen i november
  3. november: Møte mellom Stiftelsen og AU i Trondheim. Tema: Journalistiske prosjekt i et PM2020-perspektiv. Bernt Olufsen innledet, og alle redaktørene i AU delte sine redaksjonelle ambisjoner for framtida.
  4. november: Flere av AUs medlemmer deltok på Nxt Media-konferansen i Trondheim sammen med representanter for Stiftelsen.

 I 2016/17 BESTÅR ARBEIDSUTVALGET AV FØLGENDE MEDLEMMER:

* Hanna Relling Berg (Sunnmørsposten), leder
*
Ole Bjørner Loe Welde (Romsdals Budstikke)
* Tor Olav Mørseth (Adresseavisen)
* Erling Waage (Fjordenes Tidende)
* Steinulf Henriksen (Folkebladet)
* John Arne Moen (Trønder-Avisa)
* Rolf Dyrnes Svendsen (Adresseavisen)
* Stein Arne Sæther (Adresseavisen) sekretær

Den redaksjonelle plattformen er formulert slik i vedtektene til Polaris Media:
«Selskapets publisistiske virksomhet skal drives på en måte som fullt ut sikrer den redaksjonelle frihet, uavhengighet og integritet i overensstemmelse med Redaktørplakatens prinsipper. Selskapets medier har en forpliktelse overfor sine lesere, seere, lyttere og brukere om å stå for en nyhetsformidling som er fri for bindinger, åpen for meningsmangfold og på vakt mot maktmisbruk. Selskapet bygger sin virksomhet på lokal og regional forankring. Det er et overordnet mål å være talerør for – og kritisk medspiller til – en positiv utvikling lokalt og regionalt, og samtidig sette dagsorden nasjonalt.»

Legg til i min rapport

Årsmelding stiftelsen Polaris Media 2016

Aktiviteter i 2016:

8.-10. mars: Stiftelsen deltok på Utviklingskonferansen/Lederforum i Trondheim, der de gav tilbakemelding på  den redaksjonelle årsrapporten for 2015.  De redaksjonelle sesjonene på Utviklingskonferansen hadde dessuten disse temaene;  Kildevernet i en ny tid, Meningsjournalistikken i en digital verden, Podcast – en ny kanal.

  1. november: Møte mellom arbeidsutvalget i Redaktørforum og Stiftelsen i Trondheim. Tema: Journalistikk 2020
  2. november: Stiftelsens medlemmer deltok på Nxt Media-konferansen i Trondheim.

Styrets sammensetning i 2016:
Følgende styremedlemmer er utnevnt av konsernstyret:

Gry Cecilie Sydhagen gründer og næringslivsleder,  Nordvestlandet
Per Edgar Kokkvold  tidligere generalsekretær i NP, Trøndelag
Kine Hellebust  skuespiller, komponist, forfatter og bildekunstner, Nord-Norge

Oppnevnt av Norsk Presseforbund (NP):
Kjersti Løken Stavrum  tidligere generalsekretær i NP, nå administrerende direktør for Stiftelsen Tinius  

Legg til i min rapport

Legg til i min rapport

Polarisprisene 2016

LEVENDE BILDER

Vinneren i kategorien levende bilder lot oss bli bedre kjent med menneskene, jobbene deres, samt gleden av arbeidet og sorgen over at det nå er over. I et varmt og nært møte med servitøren, renholderen, kokken og spa-terapeuten får vi et annerledes innblikk i hotell Britannias historie og deres møte med gjester gjennom mange år. Kombinasjonen av stills, video, lydtepper og fortellerstemmer er virkemidler som bringer oss tett på de ansatte. Prisen i kategorien levende bilder går til Rune Petter Ness, Charlotte Sundberg og Jonas Nilson i Adresseavisen for "Deres siste dager på Britannia hotell"

KOMMENTARPRIS

Denne prisen skal gå til en kommentar som bidrar til å gi forståelse av komplekse tema. Den skal ha en personlig stemme og være sjangerbevisst. Ifølge kriteriene skal den også skape engasjement og debatt.

Noen ganger skaper debatt en anledning for å skrive en kommentar. Noen ganger er et tema så kompleks at man bare må skjære igjennom på enklest mulig vis.

Dette gjør denne kommentaren. Den tar opp et tema som har skapt undring og hoderysting. Vi som er voksne, lurer på om verden har sluttet å gå videre – og om vi har sovet i timen. Og det er der kommentatoren setter skapet på plass. For noen ganger må man rette pekefingeren, ikke mot makt og myndighet, men rett inn i stua til folk. Hvor er foreldrene, spør hun.

Ja,”hvor er foreldrene til russen som har sexistiske og diskriminerende russelåter”?

Prisvinneren stiller spørsmålet – og svaret har latt vente på seg. I år kunne hun sagt; hva var det jeg skrev, allerede i fjor? For den samme debatten er oppe igjen i disse dager. Hvor er foreldrene? Hva er det russen holder på med? Denne gangen får vi håpe at noen hver tar seg sammen. Og juryen er kommet til at Elisabeth Solvang i Sunnmørsposten fortjener prisen for Årets kommentar – og skulle ønske at det var flere som hørte på henne allerede i 2016.

NYHETSPRIS LITEN AVIS

Lokaljournalistikk på sitt beste. Journalistene biter seg fast i temaet omkring ambulansefly og beredskap i en hel landsdel. Gjennom mange reportasjer får vi et innblikk i betydningen og ikke minst viktigheten av beredskapen.  Det ender i en folkeaksjon.

Vi skal ikke alltid kreve at journalistikk medfører konsekvenser, men i dette tilfelle endte folkeengasjementet og journalistikken med endring.

Hederlig omtale går til

Jarle Mjøen og Rolf E. Lund i Altaposten for reportasjeserien «Blør vi saktere i Finnmark».

Imponerende journalistisk arbeid. Metodisk bruk av innsynsbegjæringer og klage på avslag av slike. Avisen viser journalistisk utholdenhet og gir seg ikke selv om den møter motstand hos flere aktører. Da er det viktig å bruke de journalistiske verktøyene som finnes, og brekke løs informasjon. Avisas gjengivelse av sentrale, dramatiske beskrivelser fra mannskap og passasjerer bidro til at «Frovær» ble tatt ut og senere erstattet. Det er viktig i et lokalsamfunn som er så avhengig av livet på sjøen.

Hederlig omtale går til Lars Otto Eide i Hitra-Frøya for reportasjene om «Frovær».

Vinner:

Konfliktsaker i et lite og tett lokalsamfunn er aldri lett å håndtere for en redaksjon. Aktørene kjenner hverandre, og det er uunngåelig å kontinuerlig treffe på kilder og parter. Det har sikkert vært uhyre krevende for Fosna-Folket å drive fram hele bildet i «Den hemmelige millionavtalen», men det har journalistene klart. Leserne får innblikk i en ukultur og en svært spesiell politisk situasjon i forbindelse med en kommunesammenslåing. Gratulerer med imponerende journalistikk. Innbyggerne i Leksvik må være stolte av å ha en så oppegående og kunnskapsrik redaksjon.

Alexander Killingberg, Skjalg Ledang og  Knut Inge Blix Furuseth i Fosna-Folket vinner klassen liten nyhetsavis med : «Den hemmelige millionavtalen»

 FOTOPRIS

 Hederlig omtale går til:

Dette er hverdagstragedien som er vanskelig å fortelle med få ord, men som bildet formidler i løpet av sekunder. Styrken er at fotografen faktisk har valgt å vise hendelsen i ett oversiktsbilde. Hederlig omtale går til Johan Arnt Nesgård i Trønder-Avisa

Her har fotografen tatt i bruk dronefotografering på en kreativ måte. Bildet er grafisk og viser en trafikkulykke på et sjeldent oversiktlig vis. Hederlig omtale går til Johan Arnt Nesgård i Trønder-Avisa

Vinner:

Vinnerbildet ble fotografert i 2007 og publisert i 2016. Bildet formidler sjokk og redsel hos kvinnen. Politimannen viser medfølelse og omsorg. Et svært sjeldent og uvanlig bilde som er viktig i ettertid.

Dette er et meget godt nyhetsbilde.

Vinner av årets fotopris er  Richard Sagen i Adresseavisen.

REPORTASJEPRIS

Dette er en sterk fortelling om en dramatisk drapssak, som skildres retrospektiv og i sanntid. Journalist og fotograf er tett på særlig pårørende, men her tegnes også et bilde av drapsmannen. Dette er et journalistisk håndverk som krever nærhet og klokskap. Noe av det vanskeligste er å intervjue og formidle mennesker i sorg. Reportasjen er utført med dyp respekt for enkeltmennesket. Hederlig omtale går til :Hilde Østmoe og Terje Vinsnes, Adresseavisen -«De som lever videre»

Hvert 40. sekund er det noen som begår selvmord i verden. Selvmord tar flest unge liv i Norge. Sverre heter én av dem. 

I denne reportasjen møter vi et foreldrepar som lever videre med sorgen, spørsmålene dere aldri vil få svar på – og den nagende usikkerheten om de kunne ha gjort noe for å forhindre tragedien. 

Journalisten formidler deres historie med å kombinere nøkternhet, følelser og klokskap. Dette er et fortsatt et tabu rundt selvmord. Derfor er det viktig at medier bidrar til å spre god informasjon om temaet, slik at den dystre statistikken reduseres. 

Journalisten har håndtert dette vanskelige temaet slik at det engasjerer og gir kunnskap.  Hederlig omtale går til Hilde Skjesol og Richard Sagen for Sverres valg

Hvor langt er man villig til å gå og hvor vondt vil man sitte for å få skutt et dyr? Et muntert innblikk i oppholdsstedene til dem som tilbringer mye av sin fritid på post. Dette formidles med åpent journalistisk sinn, og henfaller aldri til stereotypier.  Hederlig omtale går til Ann-Mari Tomasgaard og Nils Harald Aanstad, Sunnmørsposten for «Jeger på post»

Vårt nasjonale traume er skildret med respekt, verdighet og klokskap. Journalistene går tett på intervjuobjektene, noen ganger svært tett, men uten å grafse i de psykiske og fysiske ettervirkningene til overlevende og etterlatte. Vi har lest skildringene fra dramaet på Utøya før, men vi trenger denne journalistikken som en påminnelse om hva terrorisme gjør med enkeltmennesker og samfunn. Hederlig omtale går til  Stian Manka og Marius Langfjord, Trønder-Avisa for «Utøya»

Mange er opptatt av skolen og skolens utvikling. Her får de et ekslusivt og troverdig innblikk i hva som er 15-åringers skolehverdag. For å kunne formilde følelser, opplevelser og hverdagen til de unge, flyttet journalister og fotografer inn i et klasserom. Alle journalistiske virkemidler er tatt i bruk for å gi en bredest og mest mulig sannferdig formidling av de unge stemmene. Selv om det er tatt etiske vurderinger om hva som skal publiseres, er ungdommenes interesser, hverdag og privatliv formidlet usminket. Vinnerne av reportasjeprisen er : Grete Holstad, Norunn Bergesen, Rune Petter Ness, Espen Bakken, Jonas Nilsson, Glen Musk, Frank Lervik, Ingrid Meisingset, Marit Bardal og  Hilde Skjesol, Adresseavisen for klasse 10C

NYHETSPRIS STOR AVIS

Aktiviteten som blir skildret i denne artikkelserien var ukjent for de fleste av oss. Mens norske medier kritiserer sosial dumping som er synlig og tilgjengelig rundt oss, foregår denne aktiviteten under horisonten – og den er dødsfarlig.
Gjennom systematisk graving, innsyn i skulte dokumenter og intervju med etterlatte, avslører denne saken kritikkverdige forhold som har rammet en utsatt gruppe.

Hederlig omtale i kategorien Nyhet – stor avis går til saken: «Kamskjelldykkerne» ved Berit Baumberger, Håvard H Jensen og Kim Nygård – Adresseavisen.

Hederlig omtale 2:

Av og til overgår virkeligheten fantasien.

Det som fortoner seg som omvendte sluttpakker, ble bestemt i hemmelighet.  Ti-talls millioner med offentlige kroner skulle avsettes i bonuser, til dem som fortsatte i jobben sin.
Det tok journalisten over ett års arbeid og en iherdig kamp for å få oversikt og innsikt i skjulte opplysninger over hvem og hvor mye som var utbetalt i bonuser til helsetoppene i Helse Midt-Norge og deres selskaper.  Avsløringene i denne komplekse saken er godt presentert på flere plattformer.

Hederlig omtale går til Torbjørn Eidhammer, Sofie Svanes Flem, Liv-Jorunn Håker Ottesen og  Linda Nygard Sture i Sunnmørsposten for «De hemmelige bonusmillionene».

Nyhetspris stor avis, vinner: Mens medlemmene av denne organisasjonen satt med lukkede øyne og prøvde å oppnå en større indre frihet, dro lederne i stillhet verden rundt for å investere i eiendommer for enorme  summer.

Utad fremstod organisasjonen som om den var bygget opp gjennom loppemarkeder og frivillig innsats.  Denne saken avdekker at dette langt fra stemmer.
Gjennom en grundig og metodisk gravende journalistikk, avdekker denne saken at meditasjonsorganisasjonen Acem  er hardt styrt av  en liten lukket gruppe med sentrale  aktører innen akademia, ja - også med innslag  av markante personer innen norsk presse.

Journalistene i denne saken avdekker en organisasjon med skjulte stråselskaper i inn og utland, oppblåste medlemstall og skatte-triksing.

Saken er godt presentert og fremstår som en thriller.

Årets nyhetspris inne kategorien stor avis går til dokumentaren «Styrtrike i stillhet» av Jonas A. Vikan, Espen Rasmussen, Jonas Nilsson, Rune Petter Ness og Richard Sagen i Adresseavisen.

 

 

Legg til i min rapport