Redaksjonen har i år halden eit fotokurs, etter å ha fått tilbod frå LLA. Framover vil redaktøren prøve å få til kurs i samarbeid med SMP lab, og andre løysingar som kan gagne redaksjonen.
Utfordringa er igjen at redaksjonen er liten, og at vi dermed er sårbare. Redaktøren vil likevel søke å få kompetanseutvikling inn i bedrifta, med å mellom anna sjå til LLA og til IJ når det er kurs som er relevante for lokalavisa.
Etikk
Sunnmøringen vart i 2017 meldt til PFU i eitt høve. Klaga var frå ein lesarskribent som meinte seg sensurert av Sunnmøringen, fordi vi refuserte fleire av lesarinnlegga frå vedkommande. Saka vart avvist av PFU, då det er redaktøren sin rett å refusere lesarinnlegg jamfør Redaktørplakaten.
Sunnmøringen sitt dekningsområde er stort i geografi, men lite i folketal. Som redaksjon må vi av og til gå nokre ekstra rundar før vi publiserer, spesielt i saker som omhandlar kriminelle forhold eller andre kritikkverdige forhold.
Vi må vere svært merksame på at vi ikkje utset uskuldig tredjepart for belasting gjennom å ikkje vere nøye med å anonymisere til dømes rettsreferat vi skriv til publisering. Eit anna etisk dilemma er at vi er tett på kjeldene i ei lita bygd, og samtidig ein del av lokalmiljøet. Då er det viktig at vi opptrer på ein måte som ikkje sår tvil om vår uavhengige rolle, og at vi viser god kjeldekritikk. Vi har som hovudregel at vi ikkje aksepterer anonyme innlegg frå våre lesarar til prent eller til nett.
Sunnmøringen har opplevd å få oppmodingar om ikkje å publisere saker, samt forsøk på inngriping i korleis vi omtaler saker. I slike høve er det viktig å vise til Sunnmøringen sin rett og plikt til å opptre uavhengig, som nedfelt i fråsegnene i Ver varsam-plakaten og redaktør-plakaten.
Redaktørplakaten og Ver varsam-plakaten er i så måte trygge hamner for ei lokalavis i eit lite lokalmiljø når vi opplever press. Vi er uavhengige, og skal bli verande uavhengige. Vi skal opptre på ein måte som er ryddig, med eit klart etisk fokus. Slik skal vi skilje oss i positiv forstand frå andre publiseringskanalar som ikkje er redaktørstyrte, som til dømes bloggar og sosiale media.
Kritiske refleksjonar
Sunnmøringen har ein liten redaksjon, samtidig med at vi har eit geografisk stort dekningsområde med fire bygdelag i kommunen. Dette byr på utfordringar. Spesielt dekninga av hendingar i bygdelaget Geiranger byr på utfordringar, då det tek tid å kome seg inn til bygda. Dekninga av Geiranger har blitt prioritert på viktige saker for bygda og kommunen, som reguleringsplan, cruiseturisme og ulike viktige utviklingsutfordringar i verdsarvbygda.
Utfordringa med Geiranger eksisterer både på sommar- og vintertid. Vintertid er FV63 rasfarleg, noko vi nok ein gong fekk oppleve fleire gonger vinteren 2017. Dette fører til lengre reiseveg, og lengre tidsbruk ved reportasje i Geiranger. Vi må difor prioritere strengt ved reportasjereise til Geiranger. I sommarsesongen er utfordringa at bygda er ein stor turistmagnet, og at vi blir ståande og stampe i kø både på ferja og ut/inn av Geiranger.
Sunnmøringen har i 2017 berre 40 innlegg på lesarsidene i avisa. Dette er etter redaksjonen si vurdering for dårleg. Vi kjem i 2018 til å gå bredt ut for å prøve å stimulere til debatt i avisa i større grad enn situasjonen er no – med å be om konkrete innspel mellom anna frå politikarar, frivillige lag/organisasjonar og andre samfunnsengasjerte strandarar.
Ein liten redaksjon må erkjenne at ein har avgrensa moglegheiter til reine graveprosjekt. Sjølv om vi i høg grad har hatt fokus på innsyn og offentleg forvaltning, er det ei erkjenning hjå redaksjonen at dette tek tid vekk frå produksjonen. I 2017 var mellom anna både djupvasskai-saka og saka rundt kommunen sitt engasjement i utbygging av industriområdet i Svemorka oppe i kontrollutvalet. Dette hadde redaksjonen ikkje ressursar til å grave i, dessutan var det forhold som til dels låg både ti og femten år tilbake i tid–og ein god del av informasjonen var vidare unntatt offentlegheit.
Renate Furre Henriksen-Sandvær
Ansvarleg redaktør
Sunnmøringen