Hvert år utarbeider avisene i Polaris Media, som Folkebladet er en del av, en redaksjonell årsrapport. Folkebladet bringer her et utdrag av rapporten, vår egen "redaksjonelle selvangivelse.
Folkebladet har lagt bak seg et godt år, både økonomisk og med tanke på denm digitale utvikling.
Riktignok får vi ikke opplagsøkning på de offisielle statistikker, men trafikken på nett og mobil, pluss-lesing og TV-seeing har gode tall. Men Folkebladet er i siget spesielt med tanke på digitalt salg, og vi bereder grunnen for opplagsøkning i 2018. Vi befester vår posisjon som regionens største mediehus, og satser tungt på digital utvikling og spesielt nett-TV, der vi er tredje størst i produksjon (to innslag pr. dag i snitt) og trafikk i Polaris Media, bare slått av våre storebrødre Adresseavisen og Sunnmørsposten. Papiravisa er fortsatt viktig for oss, og den står for to tredeler av våre inntekter, ikke minst på grunn av en matvarekrig på Finnsnes som gir oss stort volum av helsides papirannonser i hver eneste utgivelse.
Mål og prioriteringer: Folkebladets visjon er «En viktig del av hverdagen». Det er en krevende ambisjon, som utfylles av våre kjerneverdier «folkelig, nær, engasjerende, modig og redelig.» Det er visjoner og verdier som forplikter overfor våre lesere, og vi jobber hver dag for å innfri våre ambisjoner. I 2017 satset vi tungt på to store redaksjonelle graveprosjekter. Det ene var en TV-dokumenter og papiravis-reportasje om Mona, som for over 40 år siden falt nei ei trapp på et bygdehus under en fest, og senere døde av skadene. Vi fulgte moras kamp 40 år senere for å finne svar på hva som egentlig skjedde og hvor det sviktet. Reportasjen «Den lange sorgen», laget av Carina Hansen og Maria Holm Simonsen, ble tildelt pris for beste TV-dokumentar av Troms journalistlag. Den andre satsingen var den såkalte Nicopan-saken. I tre måneder jobbet journalist Fredrik Kampevoll med å avdekke historien om den lokale glassprodusenten, som gikk konkurs og gjenoppsto med daglig leder som ny eier. Reportasjen ble tildelt pris under Svarte Natta-konferansen i Tromsø.
Avisens samfunnsrolle: Folkebladet jobber etter Polaris Medias formålsparagraf om «å være talerør for - og kritisk medspiller til - en positiv utvikling lokalt og regionalt». De to nevnte sakene, Nicopan- og Mona-saken, er de beste eksempler på av mediehuset har satt dagsorden lokalt og regionalt. Vi har i tillegg avslørt en kritikkverdige sluttavtale for rådmannen i Dyrøy, og hatt sterkt generelt fokus på lukrative lønnsavtaler til rådmenn i regionen. Forsvaret og spesielt helikoptrene på Bardufoss og deres skjebne har vært et viktig tema som har vært mye belyst. Også kommunereform og regionreform har vært mye omtalt, og ikke minst kommentert på lederplass. Høstens valg fikk stor oppmerksomhet både på nett og papir, og Folkebladet arrangerte i samarbeid med NRK direktesendt debatt på kaikanten under Husøydagan, som ble sendt både på riksdekkende NRK 2 og nett-tv hos begge aktører. I sum har det vært et godt år for undersøkende journalistikk i Folkebladet!
Journalistfaglig utvikling: Svarte Natta-konferansen og Folkebladets egen «Folkeskole» - et internt faglig seminar, er de viktigste arenaer for faglig utvikling. I redaksjonen er det løpende diskusjoner, både på morgenmøter og redaksjonsmøter, om hvordan vi løser store, viktige oppgaver. Eksempelvis de to store graveprosjektene våre, der etiske og publisistiske problemstillinger sto i kø. Det var svært viktig for oss å jobbe grundig med begge prosjektene, med mål om at alt som ble presentert skulle være korrekt ned til minste komma – og fakta skulle kunne dokumenteres. Ingen har hittil bestridt noe av faktainnholdet i de to reportasjene.
Etikk: To ganger har Folkebladet i 2017 blitt klaget inn for Pressens Faglige Utvalg. Begge sakene ble avvist i sekretariatet, og PFU valgte ikke å behandle dem. Folkebladet har ikke hatt erfaringer med det som av mange omtales som «falske nyheter» eller forsøk på å lure/villede redaksjonen. Kildene Folkebladet benytter er i stor grad – og alt for stor grad – såkalt «offisielle» kilder som ordfører, rådmenn, politikere og næringslivstopper. Derfor har vi satt mer fokus på å snakke mer med «folk flest», og ikke minst flere ungdommer og kvinner. Og slik sett leve opp til våre verdier om å være «folkelig og nær».
Utvikling fra papir til nett: Folkebladet opplever at leserne i stor grad flytter seg fra papir til nett. I 2017 klarer vi ikke å kompensere fallet i papirlesing med økning i digital lesing, men vi er på rett vei og fikk en god avslutning på 2017 og en god start på 2018 som indikerer mulig opplagsøkning i inneværende år. Vi satser tungt på nett, og tenker «nett først» og at papiravisa blir en konsekvens av hva vi har publisert på nett. Vi «plusser» stadig flere saker på nett, også hendelsesnyheter som er utviklet videre fra eksempelvis politiets første Twitter-meldinger. Slik får vi stadig flere digitale lesere, som aksepterer å betale for viktig, lokalt innhold. Papiravisa, som genererer to tredeler av våre inntekter, er fortsatt viktig for oss, ikke minst fordi det er en viktig annonsearena – spesielt for matvarebransjen. I dag er Folkebladet Norges minste – målt i opplag, papiravis som kommer ut seks dager i uka!
Folkebladet har de siste årene hatt jevn bemanning, med 13 journalist-stillinger, og har ikke nedbemannet på fire-fem år redaksjonelt.
Hva våget vi i 2017? Her er det naturlig å trekke fram Nicopan-saken, som var en svært omfattende næringslivssak, som satte kritisk søkelys på lokale næringslivsprofiler. Og rådmannssakene, der vi søkte innsyn i og publiserte opplysninger og flere rådmenns arbeidsavtaler, åremålstillegg og sluttavtaler.
Folkebladet har også tatt klart standpunkt i spørsmålet om kommunereform, og gått sterkt inn for eksempelvis etableringen av Senja kommune. I de tre Senja-kommunene var det klart flertall mot sammenslåing med storebror Lenvik, og våre standpunkter på leder- og kommentarplass har ikke vært populære i alle kretser. Vi har blitt beskyldt for å «løpe regjeringens ærend», for å bidra til sentralisering og for å være bypatrioter. Å delta i den offentlige samtale og innta kontroversielle standpunkter, gjerne på tvers av det store deler av vår lesegruppe mener, er krevende. Men vi må tåle kritikken og stå i stormen. Vi mener det er en viktig del av vårt samfunnsoppdrag å ta stilling på lederplass til viktige saker for regionen, enten våre meninger er populære eller omstridte og upopulære.
Steinulf Henriksen, sjefredaktør / adm dir