Altaposten

Mediehuset Altaposten består av papiravisa Altaposten (Alta, Kautokeino og Loppa), nettstedet altaposten.no, TV Nord (Vest-Finnmark) og Radio Alta (Alta), i tillegg til en informasjonskanal som formidler nyheter ved 25 av landets lufthavner. Altaposten har i 2017 snudd en lang og vedvarende trend med nedgang i opplagstallene, og har i stedet en fremgang på rundt 10 prosent. Til tross for frekvensnedgang i papirutgaven fra fem til tre, har lesere og brukere svart med økt lojalitet og vilje til digital omstilling. Gode redaksjonelle satsinger har gjort at det er vilje til å betale for innhold som er plusset og forbeholdt abonnenter.

Fakta
Samlet opplag 4106
Utgiversted Alta
Ansvarlig redaktør Rolf Edmund Lund (51)
Alta, Kautokeino, Loppa
Kommer ut Mandag, onsdag og fredag
Daglige lesere totalt
18000
Daglige brukere på nett
9400
Daglige brukere på mobil
8700
Fordeling lesere
  • Antall sider produsert
  • 6166
  • Redaksjonelle årsverk
  • 14
  • Fordeling stoff/annonser
  • Antall lederartikler
  • 199
  • Antall kommentarer
  • 35
  • Antall innlegg på nett
  • 3800
  • Refuserte innlegg på nett
  • 50
  • Antall gjestekommentarer
  • 30
  • Antall kronikker
  • 15
  • Antall leserinnlegg
  • 1600

    Redaktørens gjennomgang

    Mål og prioriteringer

    Den redaksjonelle målsettingen for Mediehuset Altaposten er å lage godt og attraktivt innhold på alle medieplattformer, som gjør at vi er nyhetsledende, relevant og nyskapende i vårt dekningsområde. I dette ligger det at Altaposten vil skape engasjement og debatt i lokalsamfunnet og ivareta vårt samfunnsoppdrag i forhold til å avdekke kritikkverdige forhold og beskytte mot urettferdighet og overgrep. Videre har vi et ønske om å være meningsbærende, ved at vi forener nyhetsjournalistikk med analyse.

    Mediehuset Altaposten ønsker å være i front teknologisk, både i forhold til metodikk og presentasjon på avis, nett, mobil, tv, radio og informasjonskanal. I 2017 var Altaposten pilot for personalisering på alle plattformer, for å kunne skreddersy nettsidene for våre brukere. Det ga læring og utfordringer konsernet kan ta med seg videre. Vi viderefører fokuset på kompetanseutvikling i redaksjonen, slik at journalistene kan levere på alle plattformer og utnytte synergiene. Vi har også vært opptatt av bevisstgjøring knyttet til sammenheng mellom innhold, prioriteringer, plussing, oppslutning og lojalitet. Et prioritert område i fortsettelsen vil være empirisk tilnærming til hva våre brukere ønsker, i tråd med at konsernet også øker fokuset på analyse. I så måte blir det viktig å måle hvilket stoff som er etterspurt og hva som genererer trafikk og tidsbruk på våre produkter.

    I 2017 har Mediehuset gjort en rekke prioriteringer og tilpasninger for å møte framtiden.

    • Frekvensnedgang på papir fra fem til tre gjør det mulig å forsterke den digitale satsingen og frigi ressurser til å møte brukere og kunder på foretrukne plattformer
    • Omlegging av lineær TV til levende bilder på nett og i sosiale medier
    • Styrket tilstedeværelse redaksjonelt på kveld og i helgene
    • Bygging av DAB i Alta, slik at vi er tilgjengelig på både FM, DAB og altaposten.no. Dette også for å sikre inntekter på bingo og gjøre kanalen enda tilgjengelig i et større geografisk område
    • Oppgradering og prioritering av SoMe-innhold, da særlig med videoer tilpasset Facebook, økt aktivitet på Instagram og hyppige oppdateringer på Snapchat, der antall følgere øker betydelig.
    • Informasjonskanalen er bygget på vår TV-kompetanse og gjorde at Altaposten vant et stort anbud for informasjonsstrøm til et 25 flyplasser i Norge. Her leverer Altaposten og utvalgte samarbeidspartnere, i hovedsak søstermediehus tilknyttet Polaris Media, både reklame og innhold
    • Altapostens arkiv fra 1969 til i dag ble i 2017 gjort tilgjengelig i digitalt, søkbart format for våre abonnenter

    Det er viktig for oss at mediehuset er en god og attraktiv arbeidsplass. Årets arbeidsmiljøundersøkelse viste at vi har grunn til å være stolt over arbeidsplassen, men det finnes også områder vi ønsker å forbedre.

     

    Rolf Edmund Lund

    Ansvarlig redaktør

    Mediehuset Altaposten

    Det redaksjonelle lederteamet besto fra høsten 2017 av ansvarlig redaktør Rolf Edmund Lund, flankert av nyhetsredaktør Tom Skoglund og redaksjonssjef Astrid Krogh.

    Legg til i min rapport

    Avisens samfunnsrolle

    I en situasjon med nedbemanning og omstilling, er det risiko for at man velger de enkle løsningene. Vi tror for vår del at det blir ekstra viktig å prioritere undersøkende og samfunnsnyttig journalistikk. I lys av debatten om fake news og innhold i sosiale medier, blir det presserende å ivareta vårt samfunnsoppdrag og påse at vi lager grundig, troverdig og etterprøvbar journalistikk.

    Mediehuset Altaposten har vært opptatt av å være offensiv og proaktiv i forsøkene på å løfte saker av stor betydning for lokalsamfunnet og enkeltmennesker. Blant ressurskrevende og viktige prosjekter:

    Erle-saken: Altaposten har fulgt kampen til lille Erle og foreldrene Sara Marie Guttormsen og Martin Jørgensen. Foreldrene føler at den multihandikappede datteren behandles som en byrde for velferdsstaten. Altaposten har i artikkelserien i 2017 forsøkt å formidle familiens tunge kamp mot byråkratiet og kampen for å få en enklere hverdag gjennom virkemiddelapparat og lovverk. Det handler også om et lokalsamfunn som stiller opp når det trengs.

    AKG-saken: Det læstadianske miljø i Alta har sin egen skole, Alta Kristne Grunnskole (AKG). Spørsmålet er om skolen følger læreplaner og bidrar til at elevene får kunnskap om blant annet forplantningslære. Det viste seg at man fortsatt i 2017 limte sammen sider i skolebøkene og var tilbakeholden med å slippe til helsesøster og krisesenter for å snakke om blant annet seksualitet og overgrep, slik de gjør ved andre skoler. Etter artikkelserien har skolens konservative linje knyttet til åpenhet vært på retur.

    Sykehusaksjonen: Altas mangel på sykehus, akutt-tjenester og fødeavdeling, har vært intens gjennom mange år. Altaposten mener at dette helsepolitiske temaet er ekstremt viktig i et generasjonsperspektiv og har på ulike måter dekket helsedebatten, blant annet hva mangelen på sykehus innebærer for en region på 25.000 mennesker. I 2017 eskalerte debatten og ble til et aksjonstog med 5-7.000 deltakere og behandling av dokument 8-forslag i Stortinget. Saken ble også avgjørende for stortingsvalget, der spesielt Frp vant stemmer på saken.

    Stortingsvalget 2017: Altaposten dekket valget mulitmedialt, med grundige partipresentasjoner, åtte tv-programmer, to partilederdebatter, kommentariat, ekstern, lokal analyseekspert, med valgnatta som punktum finale. I tillegg hadde vi en partidebatt knyttet til sametingsvalget og forsøke å dekke «våre» kretser på en god måte. Sykehussaken er spesielt omstridt. Resultatet var at Alta ble den største Frp-kommunen i Norge, mens tradisjonelt sterke Arbeiderpartiet falt til rekordlavt nivå på 16 prosentpoeng i Alta.

    Regiondebatten: To stortingsbehandlinger endte med at Troms og Finnmark ble vedtatt slått sammen, der de største protestene har kommet fra Finnmark. Finnmark fylkesting har sagt nei, og debatten har gått høyt og lavt knyttet til spesielt lokalisering av tjenester. Altaposten har vært aktiv, blant annet på leder- og kommentarplass.

    Roland-saken: Etter mange år i Alta, ble afrikanske Roland Oudeno hentet på morgenen og til sist sendt ut av landet. Roland har bodd og virket i byen, og hadde mange støttespillere. Altaposten dekket dramaet, men gjorde også grundige undersøkelser, for å se hva grunnlaget for beslutningen var. Vi laget en stor rigg på sakskomplekset som gikk helt tilbake til Rolands reise til Norge.

     

    Altapostens samfunnsrolle er også å være et lim i lokalsamfunnet. Vi er opptatt av å følge lag og foreninger, fra VM-gull til Finn-Hågen Krogh og aldersbestemt idrett innenfor et stort mangfold i idrettsbyen Alta. Vi bruker også mye energi på en fyldig og god kulturdekning, med anmelderi av musikk, film, kunst, teater, revy og litteratur.

    Mediehuset Altaposten er event-arrangør og har tatt seg av store arrangement, som vi mener samler byen. Vi er også en betydelig samarbeidspartner for andre arrangører, lag og foreninger. I mange år har vi også streamet og laget journalistikk i sanntid, fra store begivenheter som laksekorttrekningen, kulturarrangementer og fotball/håndball og en rekke debatter.

    Legg til i min rapport

    Journalistfaglig utvikling

    Altaposten har stort fokus på kompetanseutvikling, ikke minst i redaksjonen gjennom de siste årene. Her har vi i stor grad fått drahjelp fra medietilsynet i form av økonomisk støtte. Vi hentet på tampen av 2017 inn en dyktig kursholder innenfor historiefortelling på TV, der også Avvir og Ruijan Kaiku fikk anledning til å delta.

    For oss er det også sentralt å dyrke learning by doing, der personaliseringsprosjektet ble viktig. Det samme gjelder for bruk av analyseverktøy for å se hva som leses og selges av innhold. Her har vi et tett samarbeid med Polaris Media.

    Et stort prosjekt vi har jobbet med over flere år er dokumentaren om Altaelva, der en hel rekke redaksjonelle ansatte er delaktig. De ti programmene sendes fra januar 2018 til laksefisket starter. Store streaming-prosjekter gjennomføres, blant annet med åttekamera-produksjon og maraton-sendinger fra aldersbestemte turneringer. Her er både egne medarbeidere og medieelever engasjert.

    I tillegg føler vi at det kontinuerlig pågår en sunn og konstruktiv debatt internt, både når det gjelder journalistfaget, etiske refleksjoner og teknologi. 

    Prosjektet «Altaelva meter for meter» var en av de store multimediale satsingene våre gjennom 2017.

    Legg til i min rapport

    Etikk

    Altaposten ble klaget inn til PFU ved to anledninger i 2017. Den ene saken ble avsluttet administrativt og handlet om klage på bruk av et illustrasjonsbilde. Bildet var merket på forsvarlig måte, likevel valgte Altaposten å ta hensyn til klager og valgte et annet utsnitt på det aktuelle nettbildet.

    I det andre tilfellet ble Altaposten klaget inn fordi et mopedskilt uforvarent ikke var sladdet i forbindelse med testing på politistasjonen. Det skjedde i papirutgaven, mens vi brukte andre bilder på nett. Altaposten fikk kritikk/brudd for identifisering og anser det som en god anledning til intern innstramming på akkurat dette området.

    Blant etiske utfordringer i 2017 er hvor grensen går for nettdebattene. Vi opplever at moderering og dialog hjelper godt.

    Altaposten hadde også en situasjon der en kvinnelig sommervikar ble utsatt for utilbørlig oppførsel fra intervjuobjekter. De interne vurderinger går på om dette skal anmeldes eller følges opp på andre måter. Vi har hatt dialog med politi og foreldre og det endte med at vikaren laget en artikkel om trakassering og sine opplevelser. Det førte til at også andre medier tok tak i saken.

    Altaposten har ikke erfaringer med spredning av eller forsøk på å spre fake news via våre flater, men det finnes en rekke saker med tips og påstander vi ikke har videreformidlet etter kildekritisk gjennomgang.

    Det er stort tilfang av tips og kilder, men Altapostens redaksjon bruker utvilsomt mer mannlige enn kvinnelige kilder. Det har vist seg at det kan være vanskelig å snu dette, men vi er bevisst på problemstillingen.

    Et spørsmål vil også være om vi tråkker i for kjente spor når det gjelder dekning av eksempelvis politikk og næringsliv. Spesielt i valgkampdekningen har vi forsøkt å tenke alternativt når det gjelder kildebruk, gjerne med flere unge stemmer. Vi har ikke dokumentasjon på hvorvidt vi klarer å finne et tilstrekkelig antall alternative stemmer i offentligheten, men i Alta er dette lettere enn i dekningen av mindre kommuner som Kautokeino og Loppa. Idealet er at vi klarer å være lyttepost for flere og alternative ytringer enn eksempelvis ordførere og gruppeledere.

    Det er samtidig vårt inntrykk at innslaget av profesjonelle informasjonsmedarbeidere begrenser antall kilder. Det tilbys gjerne skriftlige, formelle svar på komplekse spørsmål, eksempelvis innenfor helsesektoren . Det samme er nok tilfelle innenfor næringslivsdekningen.

    Vi ser også faren for at korte og ufullstendige twitter-meldinger fra politidistriktene gjør artikler og notiser ufullstendige. Det er i mange tilfeller behov for oppklarende telefonintervju med vakthavende, men her er det så som så med tilgjengeligheten og viljen til å skaffe til veie informasjon.

    – Er det min feil om jeg blir seksuelt trakassert av mine intervjuobjekter? spurte journalistvikar Thea Heltne Kjelstad (t.v). Vera Henriksen og flere andre tok til ordet for å støtte Thea og fordømme trakasseringen.

    Legg til i min rapport

    Øvrige betraktninger

    Digitalisering

    Omstillingen fra papir til nett går etter vår oppfatning svært bra. Om lag halvparten av våre 4.000 abonnenter har tatt steget, men vi er samtidig opptatt av at avisproduktet ikke skal forfalle og bli en ren kopi av nettproduktet. Derfor har vi bærende hovedsaker som kommer først i papir og setter dagsorden.

    Digitaliseringen viser god utvikling når det gjelder abonnenter, hovedsakelig på grunn av plussing. Interessen for e-avis er per i dag mindre mens plussede artikler leses stadig bedre.

    Det ligger an til 10 prosent økning i opplaget, noe vi er svært tilfreds med. Økningen kommer først og fremst som følge av at vi får stadig flere digitale, betalende kunder.

    Jevn og høy lesning digitalt

    Hovedmålsettingen er å være nyhetsledende på hendelser og den vanlige nyhetsstrømmen, også kveld og helg. Vi har imidlertid langt mindre fokus på «klikk» og ønsker mer faktabaserte, genuine nyheter som også egner seg godt for plussing. Denne eksklusive tenkningen rammer etter alle målemerker den vanlige trafikken, men våre tall viser en svært positiv trend når det gjelder abonnenter som leser produktet.

    Målsettingen er videre at tidsbruken på publiserte artikler på altaposten.no øker. Vi tror solid journalistikk er veien å gå.

    Videre viser tallene at streaming av sport og kultur gir lojalitet i form av flere abonnenter. Det er også en god kanal for å få flere inn på våre plattformer.

    Nedbemanning

    Reduksjonen i antall ansatte har gitt behov for omprioriteringer, blant annet fra fast ansatte til flere frilansere, spesielt innenfor sport og kultur.

    Antall papiraviser er redusert fra fem til tre, men vi det produseres minst like mye redaksjonelt innhold som tidligere. Det betyr at brukervanene gjør at det nå kommer enda flere bærende saker på nett, kanskje spesielt fordi tidsspennet mellom avisene er økt. Vi er svært opptatt av å gi ut tre fyldige og gode papiraviser, som også gir gode plussaker på nett.

    Videre nedbemanning vil føre til nye og vanskelige valg, men det er i bunn og grunn brukerne som avgjør hvor vi publiserer innholdet og hvordan.

    Lineær TV er redusert, mens vi øker antall SoMe-videoer og nettsnutter.

    Hva våget vi?

    I Altapostens redaksjon er vi klar på at vi skal våge og tørre, uansett om det faller i god jord hos lesere og kunder. De siste årene har Altaposten fått en rekke Polaris-priser for uredd og grundig journalistikk. Det er et et ideal vi akter å jobbe videre mot.

    Legg til i min rapport

    Ansvarlig redaktør

    Rolf Edmund Lund

    Mediehuset Altaposten

    Legg til i min rapport