Altaposten

Mediehuset Altaposten består av papiravisa Altaposten (Alta, Kautokeino og Loppa), nettstedet altaposten.no, TV Nord (Vest-Finnmark) og Radio Alta (Alta), i tillegg til en informasjonskanal som formidler nyheter ved 25 av landets lufthavner. Altaposten har i 2017 snudd en lang og vedvarende trend med nedgang i opplagstallene, og har i stedet en fremgang på rundt 10 prosent. Til tross for frekvensnedgang i papirutgaven fra fem til tre, har lesere og brukere svart med økt lojalitet og vilje til digital omstilling. Gode redaksjonelle satsinger har gjort at det er vilje til å betale for innhold som er plusset og forbeholdt abonnenter.

Fakta
Samlet opplag 4106
Utgiversted Alta
Ansvarlig redaktør Rolf Edmund Lund (51)
Alta, Kautokeino, Loppa
Kommer ut Mandag, onsdag og fredag
Daglige lesere totalt
18000
Daglige brukere på nett
9400
Daglige brukere på mobil
8700
Fordeling lesere
  • Antall sider produsert
  • 5004
  • Redaksjonelle årsverk
  • 13
  • Fordeling stoff/annonser
  • Antall lederartikler
  • 151
  • Antall kommentarer
  • 30
  • Antall innlegg på nett
  • 4200
  • Refuserte innlegg på nett
  • 25
  • Antall gjestekommentarer
  • 25
  • Antall kronikker
  • 20
  • Antall leserinnlegg
  • 609

    Redaktørens gjennomgang

    Mål og prioriteringer

    Det redaksjonelle hovedmålet står fast, nemlig lage et innhold på våre medieplattformer, som gjør at vi er nyhetsledende, relevant og nyskapende i vårt dekningsområde. Målet er å skape engasjement, debatt og et innhold som utfordrer brukerne. Det betyr blant annet å avdekke kritikkverdige forhold i tråd med samfunnsoppdraget. Videre ønsker vi å være meningsbærende i form av uredde ledere og kommentarer om lokale forhold.

    I 2018 er det verdt å trekke fram viktige prioriteringer.

    • I samarbeid med Polaris har vi økt fokuset på analyse av redaksjonelt innhold, både i forhold til relevans og treffsikkerhet, men også hva som genererer trafikk og tidsbruk.
    • Lojalitet er blitt viktigere, i den forstand at våre brukere får flere eksklusive saker. Antall plussede saker er økt markant og antallet betalende brukere er ved inngangen til 2019 i ferd med å passere 4000. Opplaget øker betydelig.
    • Sosiale medier har blitt en stadig viktigere arena for å fronte og selge inn Altapostens varemerke. I tillegg til Facebook, som har vært sentral gjennom mange år, har vi i løpet av kort tid fått svært god posisjon på Snap og Instagram. Antall følgere i dette segmentet har passert 15.000
    • Altaposten har i 2018 rullet ut innhold til flyplasser i hele landsdelen. Nyhetskanalen har blitt en særdeles viktig plattform for promotering av Altapostens nyheter, branding av Mediehuset Altaposten, i tillegg til et nytt annonseforum for bedriftene. Nyhetssnuttene som gjenskapes kan også bli nyttig for opplesning på Radio Alta, og en planlagt satsing på stemmeassistenter.
    • Altapostens 50-årsjubileum er 23. august 2019, et jubileum som blir markert gjennom hele året med redaksjonelle satsinger, arrangementer, konserter og en rekke events som favner alle aldersgrupper.
    • Etter flere år med omfattende dokumentasjon av Altaelvas geografi og posisjon på TV Nord, er vi i 2019 i gang med en serie på havbruksnæringa. Vi var også i januar i gang med et historisk tilbakeblikk på Altakampen 40 år etter, en serie som går både på papir, nett og radio. I Alta bygges det et nytt omsorgssenter til en milliard og en serie om omsorgsløftet er under utarbeiding
    • Mediehuset Altaposten har gjennomført en større ombygging, og har samlet alle ansatte på en flate ved å flytte redaksjonen fra 2. til 1. etasje. I forbindelse med etableringen av det nye redaksjonslokalet er det bygget nye studioer for radio- og tv-sendinger. Det gjør blant annet streaming av debatter i valgåret enklere.
    • Selve radiosendingene sendes direkte på Radio Alta samtidig som de streames på altaposten.no. Per januar Radio Alta landets tredje mest populære radiostasjon målt i antall lyttere per innbyggere, i konkurranse med 150 kanaler.

     

    Rolf Edmund Lund

    Ansvarlig redaktør

    Mediehuset Altaposten

    Legg til i min rapport

    Avisens samfunnsrolle

    Altapostens samfunnsoppdrag står helt sentral i redaksjonens gjøren og laden gjennom hele året, der grundig, troverdig og etterprøvbar kritisk journalistikk er idealet. Det er et ansvar og en tradisjon vi tar på største alvor. I lys av debatten om Fake News, er vi opptatt av å ivareta posisjonen til redaktørstyrte medier i flommen av inntrykk i informasjonssamfunnet. Vi ønsker å løfte saker som er vesentlig for samfunnet og enkeltmennesker.

    I 2018 har vi hatt flere viktige saker.

    Babcock-saken

    Allerede 9. februar kunne Altaposten som første medium fortelle om pilotflukten fra luftambulansen til Norwegian, og frykten for at den nye aktøren Babcock ville få et stort rekrutteringsproblem. Saken fikk etter hvert nasjonal oppmerksomhet, blant annet på grunn av krise i beredskapen og prinsippet om virksomhetsoverdragelse.

    Båtambulansen

    Et beslektet tema var anbudet for båtambulansen i Vest-Finnmark, der vi har berørt mange av de samme forholdene. Etter at Altaposten satte fokus på saken har flere medier fulgt opp, og anbudet ble etter hvert kansellert. Her kommer det en ny utlysning, basert på mangelfulle krav.

    Regionreformen

    Sammenslåingen av Troms og Finnmark har skapt debatt de siste årene og tilspisset seg i 2018 med rådgivende folkeavstemming og en tredje behandling i Stortinget. Debatten har vært tøff og uforsonlig. Altaposten har skrevet et stort antall ledere om problemstillingene og samtidig kommentert saken for TV2, samt forskjellige programposter i NRK.

    Tilsynssaken

    Altaposten kunne i august avdekke at en anmodning om tilsyn fra kommuneoverlegen i Loppa ikke ble fulgt opp, til tross for alvorlige påstander om mangelfulle rutiner, blant annet ved sykehjemmet i Øksfjord. Her hadde flere eldre ikke fått influensavaksine, samtidig som det var uvanlig mange dødsfall i perioden. Det hele ble ledsaget av et tilsyn gjennomført av Fylkesmannen i Agder, som hadde en rekke kritiske anmerkninger på rutiner og struktur. Debatten har gitt sterke konfrontasjoner, også med politiske dimensjoner.

    Fefo-saken

    Altaposten har gjennom året hatt stort fokus på rollen til grunneier Finnmarkseiendommen når det gjelder prispress på arealer i pressområder, som i Alta. I Alta har kommunen vært passiv i forhold til tomtespørsmål og Altaposten har kunnet avdekke eksempler på at normaltomter i attraktive områder har blitt solgt for over 2,5 millioner kroner.

    Helsesaker

    Altaposten har gjennom flere år vært opptatt av helsetilbudet i Alta, blant annet med fokus på spesialisthelsetjenesten, pasientreiser mm. Flere pressgrupper er på banen i forhold til behovet for sykehustjenester, akuttjenester og fødeavdeling. Det er fortsatt et brennhett tema i regionen, samtidig som helsetilbudet i Alta har fått særskilt oppmerksomhet i to regjeringserklæringer.

    Kultur i veggene

    I en situasjon der mange redaksjoner må kutte i dekningen av kultur, har Altaposten trappet opp denne dekningen, inkludert anmelderi. Vi erkjenner at det er tøffe prioriteringer, men mener at man uten dekning av kultur, idrett og grasrotaktiviteter ikke speiler virkeligheten i dekningsområdet.

    Legg til i min rapport

    Journalistfaglig utvikling

    Altaposten fikk ikke kursstøtte fra Medietilsynet for 2018 pga oppfylt kvote i Polaris Media.

    Vi har hatt felles kurs med NRK og Finnmark Dagblad om intervjuteknikk.

    I 2019 gjennomføres en stor havbruksserie, som representerer et nytt faglig løft for Mediehuset Altaposten.

    Kurs for redaksjonen i TV-opptak med mobil.

    Oppfølging TV med mobil i Danmark for to medarbeidere.

    Legg til i min rapport

    Etikk

    Redaksjonen i Altaposten har daglig og kontinuerlig interne debatter om presseetiske forhold, i lys av små og store problemstillinger som dukker opp

     

    Altaposten ble i 2018 meldt inn til Pressens faglige utvalg av Finnmarkssykehuset etter en omfattende artikkelserie om en 13 år gammel jente som tok selvmord i 2017. Fylkeslegen konkluderte med lovbrudd og var kritisk til rutiner og strukturelle forhold, samtidig som foreldrene i intervjuform var sterkt kritisk til behandlingen, inkludert medikamentbruk. Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk i Alta og Finnmarkssykehuset ville ikke medvirke til samtidig imøtegåelse, men var i ettertid kritisk til Altapostens dekning, der både samtidig imøtegåelse, identifisering, kontroll av opplysninger, lesekommentar, omtale av selvmord, saklighet og omtanke og skjult opptak ble tema i PFU. Altaposten ble felt på punktene 3,2, 3,3 og 4.14 i vær varsom-plakaten.

    Altaposten mener artikkelserien var av stor samfunnsmessig betydning, både på grunn av medikamentbruken og svikten i hjelpeapparatet som ble avdekket av fylkeslegen. Altaposten brukte tid og krefter på å avdekke faktuelle forhold og har tatt valg som var åpenbart omstridt, som å gjengi fra skjulte opptak og intervju med en ekstern spesialist fra St. Olavs hospital. Det hele var problematisk på grunn av manglende medvirkning og tilsvar, noe som helt åpenbart gjorde det utfordrende å få balanse. I PFU-dommen er det da også et hovedpoeng at Altaposten, til tross for både skriftlige og muntlige henvendelser, burde tatt flere runder for å skaffe samtidig imøtegåelse og fått et enda bredere faktagrunnlag. Dette også sett i lys av kritikken mot overlegen fra foreldrene.

    PFU mener det er svært viktig at mediene omtaler saker som denne. Å sette et kritisk søkelys på svikt i hjelpeapparatet er i kjernen av samfunnsoppdraget, og PFU mener avisen var i sin fulle rett til å rette søkelyset mot både BUP Alta og enkeltpersoner. Utvalget mener klagerne har en rolle og et ansvar som gjør at det må aksepteres. PFU mener Altapostens omtale av selvmord, graden av identifisering, leserkommentar og bruk av skjult opptak er innenfor presseetikken, men spørsmålet vil være om premissene er klare (3.3) og om det gis tilstrekkelig og reell tilsvarsrett, inkludert det som kommer fram i opptaket og intervjuet med ekstern ekspert (4.14).

    - Sett i lys av de sterke påstandene som rettes mot klager, og fraværet av klagers svar, mener utvalget at avisen i for stor grad utelot enkelte opplysninger man hadde, og som ville bidratt til å opplyse saken bredere og dermed også dempet det personlige angrepet på overlegen, heter det i dommen.

    I forhold til uttalelser fra eksperten sies det: Når spesialistens generelle uttalelser om medisinbruken blir koblet så sterkt til saken, mener utvalget at avisen burde opplyst om at medisinbruken var vurdert forsvarlig av Fylkesmannen, jf. VVP punkt 3.2.

    Altaposten har i ettertid gått nøye gjennom PFUs vurderinger, også i plenum. Vi tar dommens kritiske anmerkninger på stort alvor, samtidig som vi mener artikkelserien tok opp svært viktige samfunnsforhold. For en lokalavis krever et slikt prosjekt store ressurser, men vi mener dette går inn i kjernen av vårt samfunnsoppdrag, selv om det er svært utfordrende for lokalsamfunnet.

    For 2018 står Altaposten fast ved at det er problematisk å få klare tilsvar i møtet med offentlige etater og større foretak med informasjonskonsulenter. Vi avspises med generelle tilsvar, uten at man velger å svare på konkrete problemstillinger som reises i artiklene. Det gjør ofte at informasjonsbehovet hos brukerne ikke blir oppfylt, verken samtidig eller i klargjørende tilsvar i etterkant av publisering.

    Dekningen av hendelser møter på kvist. Erfaringene med Twitter som redskap for politidistriktet er svært forskjellig. Det gjør at man i enkelte tilfeller ikke får informasjon eller manglende informasjon om saker av vital samfunnsmessig betydning. Vi er derfor glade for signalet om forbedring av informasjon og metodikk.

    Legg til i min rapport

    Øvrige betraktninger

    Utviklingen fra papir til nett

    I løpet av 2018 har digitaliseringen skutt fart og mobilplattformen har i dag størst oppslutning hos brukerne. Her møtes det meste av redaksjonelt innhold med radiosendinger og tv-bilder, samt gratulasjoner, dødsannonser mm. Det gir i sum plusseffekt for alle kanaler. Samtidig forsøker vi å beholde trykket i papiravisa, der vi prioriterer 4-5 sidetopper som ikke er kjent ved publisering.

    Plussing av artikler har betydd svært mye for oppslutningen fra abonnenter, uten at «gratisnettet» har fått svi i nevneverdig grad. Det har gitt færre «clickbait-saker», men jevnere oppslutning. Vi har knapt 4.000 betalende brukere og et opplag på rundt 4.500, noe som utgjør en betydelig økning.

    Digital lesning

    Absolutt alle innholdsprodusenter jobber inn mot digital publisering og bidrar på de forskjellige plattformene. Synergiene mellom tv, radio og leservennlige artikler er betydelig, både i produksjonen av saker og formidling av innholdet. Her gjennomfører vi til enhver tid utviklende prosjekter, som gir fri flyt av kompetanse. En av trendene er såkalt langlesning, artikler som gjerne kombineres med tv-bilder og SoMe. Det er krevende tidsmessig, så det er en begrensning i forhold til behovet og de ambisjonene vi har.

    Altaposten har i nærmere 15 år syslet med tv-produksjon og har i løpet av de siste ti årene drevet med utstrakt streaming, spesielt av sport, debatter og kultur. Den offensiven videreføres, men rettighetskampen nasjonalt har gjort at flere av de viktigste begivenhetene er utilgjengelige.

    Kommentariatet

    Sammenslåingen av Finnmark og Troms har skapt debatt og engasjement i spaltene i 2018. Det speiler vår prioritering, samtidig som NTB har hatt prisverdig fokus på dette. Det har vi som abonnent dratt nytte av, samtidig som vi gjerne kunne ha laget flere reportasjer på egen kjøl, kanskje i samarbeid med andre Polaris-aviser i nord. Til gjengjeld har vi prioritert kommentariatet høyt og brukt ressurser på analyser gjennom lederartikler og kommentarer på egne plattformer, samt bidrag til innsikt og refleksjoner i nasjonale medier.

    Lokalpressens oppdrag

    Vi mener kritikken av lokale medier er altfor generell. Det gjøres mye god og uredd lokaljournalistikk landet rundt, selv om noen medier velger en annen profil. Vår ambisjon er daglige kritiske blikk på samfunnet rundt oss, gjennom både nyheter, reportasjer og lederartikler som skaper debatt og refleksjon. Det kan være en krevende øvelse, men helt nødvendig for å fylle samfunnsoppdraget vi setter høyt. I tillegg er vi opptatt av omstilling og tilpasning til brukervanene og presentasjonen av journalistikken på nye og tilgjengelige plattformer.

    Vi mener Mediehuset Altaposten er toneangivende og setter dagsordenen i vårt nedslagsfelt, til tross for stor konkurranse, både lokalt, regionalt og fra sosiale medier.

    Personalisering

    Altaposten var sammen med iTromsø pilot på personalisering i utviklingsarbeidet til Polaris Media. Det ga kunnskap om tilpasset stoff for våre brukere, men erfaringen var at Altaposten var i minste laget for en treffsikker tilpasning. Utvalget ble for smått og utslagene i prioriteringene ble ikke optimal, sett fra redaktørstolen. Pilotprosjeket ble avsluttet, men vi er fortsatt like nysgjerrig og opptatt av disse mekanismene. Polaris Media har i 2018 prioritert analyse som betyr mye for oss som lokalt mediehus.

    Legg til i min rapport

    Ansvarlig redaktør

    Rolf Edmund Lund

    Mediehuset Altaposten

    Legg til i min rapport