Overgang fra papir til nett
Opdalingen har et sterkt fokus på en styrt overgang fra papir til nett. Papiravisa vil nok være med oss i flere år framover, men vi ser tydelig at lesermønsteret er i kraftig endring. Opdalingen startet for alvor den digitale overgangen i november 2016 da vi ga ut en papiravis «uten innhold», med budskapet om at for å få lese alt måtte man være Pluss-abonnent. I løpet av 48 timer hadde cirka en tredjedel av våre lesere logget seg inn på den digitale plattformen.
I tillegg til å følge med på hva slags stoff som utløser salg via Pluss-saker, holder vi et våkent øye med hva våre Pluss-lesere gjerne leser, det som gir flest sidevisninger.
Vi bruker e-avisen og pushvarsler aktivt i markedsføringen av den digitale plattformen, også når det gjelder store hendelsesnyheter der vi mener at det er viktig at våre lesere får med seg nyheten så fort som mulig; ras, ekstremvær, stenging av fjelloverganger etc. Det siste året har Opdalingen økt antall nedlastninger via e-avis med 61 prosent det siste året.
Vi i Opdalingen ser fortsatt Facebook primært som en markedsfører av vårt innhold og ikke en konkurrent, og deler bilder og linker via vår Facebook-side for å få trafikk inn til vår side. Vi har også brukt Instagram, Snapchat og Twitter med hell; vi tenker at dersom vi skal bli enda mer digitale må vi være tilstede på de digitale sosiale mediene.
Uten å være for bastant og uten å sparke inn alt for mange åpne dører så mener vi at et stort volum med saker, for vår del som liten lokalavis snakker vi om 8 – 10 saker per dag, er viktig for en jevn og høy lesing digitalt. Vi venter ikke på at papiravisa skal komme ut, vi legger artikler først på nett, vi «plusser» minimum 60 prosent av sakene, vi mener også lengre saker har sin plass på nettet, alt stoff rettet mot ungdom legges vi åpent ut og vi har i tillegg et spesielt fokus når det gjelder artikler om og for unge voksne.
Nedbemanning, status og utfordringer
Opdalingen har kun tre redaksjonelle medarbeidere, inkludert redaktøren, samt at vi har to faste frilansere. Vi nedbemannet med et halvt årsverk i 2016. Dagens mannskap produserer 50 – 70 nettsaker hver uke, samt to papiraviser som kommer ut onsdag og fredag, cirka 40 – 48 sider per uke. Om ikke dette var nok så konkurrerer vi hver dag med en lokal konkurrent, Facebook, NRK og Adresseavisen. Det sier seg selv at det byr på en del utfordringer når man skal opprettholde både kvalitet og kvantitet, spesielt når man i tillegg skal delta på faglige samlinger og møter eller skrive en utfyllende redaksjonell årsrapport. Man blir nødt til å gjøre en del tøffe prioriteringer og enkelte ganger føler man vel at man koker suppe på en spiker; utgangspunktet er magert både når det gjelder tilgjengelig personell, men også økonomisk spillerom, samtidig som både lesere og eiere forventer en innholdsrik og næringsrik servering. Den største utfordringen for redaksjonen er kanskje å få overskudd og tid til kompetanseheving og til å gå dypere inn i de store sakene. De alt for store og tidkrevende sakene får passere uten at vi har mulighet til å gripe tak i dem.
Hva våget vi?
Opdalingen har ingen spesielle sperrer når det gjelder stoff vi ikke skriver om av hensyn til publikum. Det vi har fått mest kritikk for, er at vi «plusser» for mange saker, men det har vi fortsatt med å gjøre, rett og slett fordi vi mener at journalistisk arbeid har en verdi. Det har vi også fått stadig større forståelse for.
Opdalingen satser på lederartikkelen som den meningsbærende delen av avisa, og vi ser vi at lokale lederartikler engasjerer. Her er det ikke alltid alle er enige med oss, og det gir grunnlag for debatt og tilbakemeldinger. Vi mener det er viktig at lokalavisa tør mene noe, også når det ikke er flertall blant våre egne lesere for meningene.
På slutten av året ble vi innmeldt til PFU for en anmeldelse av en konsert. (Vi ble frifunnet for brudd på god presseskikk.) Vår holdning er at når vi anmelder en konsert, forestilling eller lignende så skriver vi det vi mener, ikke det vi tror våre lesere ønsker at vi skal skrive. Det kan være en selvfølge for en større avis, for en lokalavis kan dette av og til være en litt større risikosport.