Innherred

Den vedtatte og planlagte omleggingen av eldreomsorgen i Verdal ble mye debatter og fokusert utover både vinter og vår. En av de sakene som var utgangspunkt for det sterke engasjementet var behandlingen av 100-åringene som døde i januar 2017.

Fakta
Samlet opplag 6951
Utgiversted Verdal
Ansvarlig redaktør Roger Rein (57)
Verdal og Levanger
Kommer ut Tirsdag, torsdag, lørdag
Daglige lesere totalt
22100
Daglige brukere på nett
9700
Daglige brukere på mobil
7800
Fordeling lesere
  • Antall sider produsert
  • 5328
  • Redaksjonelle årsverk
  • 10
  • Fordeling stoff/annonser
  • Antall lederartikler
  • 152
  • Antall kommentarer
  • 0
  • Antall innlegg på nett
  • 2500
  • Refuserte innlegg på nett
  • 200
  • Antall gjestekommentarer
  • 75
  • Antall leserinnlegg
  • 740

    Mål og prioriteringer

    Den viktigste oppgaven til Innherred er å speile lokalsamfunnet, bygge identitet og skape begeistring og ivareta Verdal og Levangers interesser i regionen og landsdelen.

    En ny sammenslått avis fra juni 2015 har gitt oss større slagkraft enn vi hadde hver for oss. Det gir oss muligheter til å gå dypere inn i en del saker og presentere innholdet grundigere og med flere kilder. Etter en hektisk start med ny design, nytt produksjonssystem og en ny redaksjon, kunne vi etter hvert konsentrere oss om å forbedre avisproduktet på alle plattformer. Innherred legger vekt på å fortelle de gode historier fra våre nærmiljø. Vi ønsker mye folk i avisa, folk som har noe å vise fram, noe å fortelle. Vi legger vekt på å få fram meninger og ytringer, vi vil være den arena i lokalsamfunnet hvor debatten skjer og hvor alle kan få ytret seg og sagt hva de mener. Debatten skal også vises i kraft av de meninger avisa har på lederplass og de saker vi tar opp og velger å løfte fram for våre lesere. I ett år nå har Innherred hatt et pluss-tilbud til våre lesere. Da vi startet opp i november 2016 hadde vi tre viktige mål: 1) å gi et bedre produkt for våre abonnenter, både på papir og digitalt. 2) å selge flere digitale abonnement. 3) å opprettholde trafikken på det åpne nettstedet. Erfaringene vi har gjort oss så langt gir oss ikke grunn til å endre på disse tre målene. Men vi er oppmerksomme på at vi kan bli klart bedre. Derfor har vi et bortimot daglig på prioriteringer vi gjør, og effekten av disse.
    Legg til i min rapport

    Avisens samfunnsansvar

    Hverdagen i en middels stor lokalavisa er ikke preget av de store avsløringer. Vi ønsker å ta pulsen på nærmiljøet, holde tak i saker som skaper debatt og være en korreksjon når de folkevalgte er på kollisjonskurs med sine innbyggere.

    Årets viktigste saker Denne synes jeg er litt vanskelig å rangere. Hva er de viktigste sakene? Og for hvem? I mål og prioriteringer nedenfor sier jeg noe om hva som er lokalavisas viktigste oppgaver. Det er helt klart viktig for oss så være tett på lokalsamfunnet, å fange opp og være en arena for debatt om saker av stor betydning. Helse og omsorg i begge kommuner, og diskusjonen samarbeidet i regionen, har i å måte vært viktig i 2017. Men det er også viktig at lokalavisa har saker som skaper begeistring og glede, at vi er med og løfter fram enkeltpersoner, organisasjoner eller bedrifter som har gjort noe som er verdt å skrive en god historie om. Det gode portrett, næringslivsnyheten eller en gladsak om integrering kan være vel så viktig som de alvorlige politiske debattene. For ikke å snakke om lokalavisa som debattarena. Med over 800 bidrag fra våre lesere og våre faste bidragsytere har vi i løpet av 2017 reflektert mange meninger, som igjen har bidratt til mange gode samtaler og nye diskusjoner rundt omkring i våre lokalsamfunn. Å rangere dette fra mest til minst viktig framstår ikke riktig, i mitt hode. Når det er sagt synes jeg også at årets liste over de mest leste sakene også reflekterer ganske godt hvordan våre lesere rangerer. Det er ikke mange «uviktige» saker blant de ni mest leste på våre nettsider. Avisens samfunnsrolle Innherred har hatt som mål å prioritere innlegg og debatt. Vi har etablert oss med faste spaltister hver lørdag, og mener vi har klart å etablere oss med en aktiv leserdebatt. La meg peke på noen saker der jeg mener vi har lyktes bra med å engasjere våre lesere og satt dagsorden lokalt. Eldreomsorg. Debatten og engasjementet rundt framtidig organisering av eldreomsorgen i Verdal eksploderte vinteren 2017. I påvente av bygging av nytt helsehus ble deler av det eksisterende tilbudet tatt bort. I kjølvannet kom det til dels hjerteskjærende eksempler på hva dette førte til. Folk engasjerte seg på i folkemøter i bygda, over kaffebord og i leserdebatten i lokalavisa. Brukermedvirkning ble et sentralt ord utover året. Folket, de som ble berørt av store endringer, vil ha et ord med i laget når nye tilbud skal bygges. Jeg har ikke tall på antallet artikler og innlegg i 2017 om dette temaet. Det er svært mange. Her har lokalavisa vært en viktig arena. Levanger kommune lå noen år foran Verdal når det gjelder framtidig helse og omsorg. Men også der kom debatten. Den kom ekstra sterkt i kjølvannet av en svært kritisk tilsynsrapport fra Fylkesmannen som påviste flere lovbrudd og dårlig oppfølging på et nytt omsorgssenter i kommunen. Her bodde de eldre i sine egne omsorgsleiligheter, men etter Fylkesmannens mening var det mer å betrakte som sykeheim ut fra tilstanden til beboerne og måten de ble behandlet på. På tampen av året tok ordføreren til ordet for å gjenåpne sykeheimsplasser i Levanger. Noe av det interessante for en lokalavis som dekker to ganske jevnstore kommuner, er muligheten til å se over kommunegrensene og «måle» kommunene opp mot hverandre. Det ser vi ekstra godt når vi får store debatter om eldreomsorg og skolestruktur. Ny E6 gjennom Innherred. Høsten 2017 ble det lagt fram et anbefalt trasévalg for ny E6 fra Åsen til Sparbu, midt gjennom våre to kommuner. Dette er en sak vi har forsøkt å følge på nært hold gjennom flere år. Ny veg er etterlengtet, men kommer også i konflikt med mange andre interesser. Særlig spørsmål knyttet til vern av matjorda har vært framtredende i diskusjonen. Jordvern har også vært viktige spørsmål i andre saker, blant annet i forbindelse med en stor og omfattende sentrumsplan i Verdal, og i spørsmål knyttet til framtidig utvikling av sentrumsnære tomter for nærings- og butikkarealer i Levanger. Skogstadsaken. I 2014 reiste rådmannen i Levanger en disiplinærsak mot daværende leder for Dagsverket. Dagsverket var et arbeids- og aktivitetstilbud for rusmisbrukere i Levanger, et tilbud som lederen Svein Olav Skogstad gikk ut i media og forsvarte da tilbudet ble foreslått nedlagt. Etter rådmannen mening opptrådt Skogstad illojalt og det ble fremmet en rekke påstander mot de ansatte. Skogstad ga seg ikke, han fikk medhold av Sivilombudsmann, og sammen med sin fagforening gikk de til sak mot Levanger kommune med krav om en offentlig beklagelse og en oppreisning. Før saken kom så langt valgte kommunen å inngå et forlik. Lokalavisa har hele tida fulgt denne saken på nært hold. Den har engasjert våre lesere. Etter at saken ble forlikt skrev vi blant annet dette på lederplass: «Forliket med Svein Olav Skogstad er derfor en fortjent lærepenge for Levanger kommune. Forliket er en seier for Skogstad og for ytringsfriheten.» Leserdebatten. Lokalavisa, både som en selvstendig meningsbærer og som arena for leserdebatt, blir ikke mindre viktig. Vi gjorde noen grep med leserdebatten de nyavisa ble etablert, blant annet ved å prioritere dette stoffet langt fram i avisa. Vi har også gjort andre forbedringer, ikke minst det å få all debatt også over på våre nettsider. Dette er et populært og viktig stoff, og for enkelte er det helt avgjørende at de har en slik arena for å få fram sine synspunkter. Det har vi blant annet sett i 2017 gjennom flere innlegg om tilstanden innenfor Helse Nord-Trøndelag og forholdet mellom våre to sykehus, i Levanger og Namsos. Vi skriver om folk. Dette er viktig for oss. Det å få gode og tankevekkende fortellinger som berører. Jeg mener vi har lyktes godt med det. Vår helgeseksjon er vanligvis fyldig med mye godt lesestoff. Vi kjører ordentlige portretter hver annen uke. Nordlig Regnbue, avisen i avisa som er lagd av og om innvandrere i Levanger og Verdal, har to sider hos oss hver lørdag. At denne er viktig for å få integrert og få mer nærhet til våre nye landsmenn får vi jevnlig bekreftet. Vi har også oppfordret, særlig lag, foreninger og andre som har noe å fortelle om sin virksomhet, om selv å skrive og sende inn bilder til avisa. Her har vi hatt en fin utvikling. Våre lesere forstår at journalistene ikke kan sendes ut på alt som skjer i våre kommuner. I dag, når det er så enkelt å framskaffe og sende over bilder, kan vi kompensere for dette med innsendt stoff og bilder. Muligheten brukes og jeg er ganske sikker på at leserne setter pris på at vi også kan på denne måten kan gi et bredt og allsidig bilde av det som skjer innenfor frivilligheten og kulturlivet.
    Legg til i min rapport

    Journalistfaglig utvikling

    Journalistfaglig utvikling Ansatte har deltatt på faglige samlinger som Hellkonferansen, Institutt for journalistikk, noe i regi av Norsk Journalistlag og internt i Polaris media. De ansatte er vår viktigste ressurs og vi vil legge enda mer vekt på kompetanseheving i tida som kommer. Bedriftsinternt er det gjennomført et fotokurs med ekstern kursholder, en profesjonell fotograf fra området. Det ble gjennomført en medarbeiderundersøkelse i 2016. Denne er fulgt opp med konkrete tiltak i 2017, et arbeid som også fortsetter.
    Legg til i min rapport

    Etikk

    Legg til i min rapport

    Svar på spørsmål fra stiftelsen

    Hvordan går utviklingen fra papir til nett? I hvor stor grad går det ut over papiravisa?

    Jeg har beskrevet overfor at våre tre mål ved overgangen til pluss var: 1) å gi et bedre produkt for våre abonnenter, både på papir og digitalt. 2) å selge flere digitale abonnement. 3) å opprettholde trafikken på det åpne nettstedet.

    Det siste har vi ikke lyktes helt med, men vi har lyktes bedre enn mange andre. Trafikken går noe ned, men i mer begrenset grad. De to første punktene er jeg rimelig godt fornøyd med etter vel ett år med pluss.

    Jeg mener vi klarer å opprettholde kvaliteten på papiravisa. Selv om vi sier at vi produserer nyheter og prøver å få dem ut til våre lesere så raskt som mulig (ved at de kommer som plussartikler før publisering på papir), så er det sånn at vi i praksis fortsatt tenker mest på papirproduktet. Leserundersøkelser som er gjennomført viser også at en stor del av Innherreds lesere, i større grad enn lesere i enkelte av Adressas andre lokalaviser, fortsatt foretrekker å lese på papir. Halvparten er bare flyktige lesere på nettet.

    Innherred har også klart å opprettholde inntektene fra papiravisa (annonser og abonnement). I 2017 var inntektene større enn i 2016. Det gir oss også en økonomi som gjør det mulig å fortsatt satse på journalistikken og innholdet.

     

    Nedbemanning, status og utfordringer.

    Som nevnt i forrige svar. Omstillingen vi gjorde da vi gikk fra to små lokalaviser til en litt større, gjorde at vi sparte mye penger på tjenester som ikke gikk ut over den daglige produksjonen i avishuset. De store innsparinger var knyttet til trykking, distribusjon og «dobbeltkostnader» til husleie, data og lignende. Den nye avisa fikk også en sterkere posisjon i markedet enn det de to andre hadde til sammen. Vi har åpenbart tatt markedsandeler og klart å opprettholde inntektene fra både leser- og annonsemarkedet.

    Det er ikke gjennomført nedbemanninger i Innherred, og det er heller ikke planlagt noe framover. Men det er vanskelig å spå om framtida. Ting snur raskt i denne bransjen, så det er ikke mulig å utstede noen form for garantier.

     

    Konkurransen fra sosial medier og annen informasjonsvirksomhet.

    Denne kjenner vi på i svært liten grad. Selvsagt har Facebook (det er jo først og fremst dem) en sterk posisjon også i våre lesermarkeder. Det er jo også en viktig kanal for oss for spredning av vårt innhold og for å skape debatt om det. Vi ser nok at dette erstatter noe av stoffet som lokalavisa hadde «monopol» på i tidligere tider.

     

    Kommunikasjon med brukerne.

    Jeg er tilhenger av åpenhet mot våre lesere og mot markedet. To – tre ganger i året skriver jeg ledere som forteller litt om situasjonen i avishuset, og vi har nok også eksempler på at jeg her har forklart hvorfor vi har gjort sånn eller sånn.

     

    Hva våget vi? Hva publiserte vi av saker som vi visste ikke ville fall i god jord hos vårt publikum?

    Dette var et vanskelig spørsmål. Slik det kan forstås spørre det etter saker som våre lesere nesten vil ta avstand fra. Etter en gjennomgang av våre førstesideoppslag i 2017 er det ikke noen saker der som jeg sånn umiddelbart peker på.

    Når det er sagt så har vi nok utfordret deler av våre lesergrupper med ting vi har skrevet om i 2017, både på meningsplass gjennom at jeg som redaktør har tatt stilling og prøvd å «sette noen maktmennesker på plass», men også saker vi skriver om.

    I oppsummeringen har jeg nevnt Skogstad-saken, lederen for det kommunale tiltaket Dagsverket som ble truet med oppsigelse og fikk munnkurv av kommuneledelsen i Levanger. Denne falt nok i god jord hos deler av publikum, men var åpenbart ikke en god sak på rådhuset i Levanger.  Dette kan være en sånn sak.

    At vi har åpne spalter og har en lav terskel for innholdet i våre leserbrev, så vet jeg også at en del lar seg provosere over innhold som de mener kan være for kritiske til innvandring, eller en annen da for positiv til våre nye landsmenn.

    Men å våge? Man må i alle fall ha en ordentlig sak om en skal våge. Jeg kan med hånda på hjertet si at vi ikke har lagt bort noen saker fordi vi var redd for reaksjonene fra våre lesere. Du provoserer jo ikke bare for å provosere. Det må være substans.

    Legg til i min rapport