Gjennom forsommeren spurte vi om – og fikk – skriftlig tilbakemelding fra hele 165 abonnenter, enda flere uttrykte sin mening i en måling. Og vi dybdeintervjuet åtte vanlige, lokale mediebrukere om hvordan deres mediehverdag er, fra de våkner, gjennom dagen og kvelden til man legger seg. Målet var å lære hvordan øyværingen omgir seg med og bruker medier i 2017 og hvilke behov vi i lokalavisa må dekke for at øyværingen skal bruke tid på våre kanaler.

Til sammen ga dette oss noen klare råd om hvordan vi tar lokalavisa videre.

Blant nye DAB-kanaler, Facebook, Netflix-tv, ukeblader, lokal/regional/riks (nett) aviser og en bråta med andre og sosiale medier vet vi at lokalavisa Hitra-Frøya må kjempe hver time for folks oppmerksomhet og interesse. Vi vil fortsatt være en avgjørende del av alle øyværingers (medie)hverdag. Vi skal levere en attraktiv «pakke» av det folk vil lese/se, og det de ikke visste at de vil lese. Inkludert det vi mener øyværingen burde vite mer om for å fungere godt i lokalmiljøet.

Oppskriften på god og viktig journalistikk har ikke endret seg, men folks behov har det, og plattformene det serveres på er blitt mange. Det var derfor vi ville lære mer.

De nevnte tilbakemeldingene spenner fra «Hitra-Frøya er en meget god lokalavis med bra dekning av lokale nyheter" til "det er for tiden dårlig journalistikk, for mye VG-oppslag med masse store bilder». Noen tilbakemeldinger har fått oss til å tenke annerledes i videreutviklinga av innhold og innholdstjenester, andre forsikrer oss om at vi er på rett vei. 

Nedenfor har vi i kortform forsøkt å sortere og oppsummere noen av dem som har med redaksjonell utvikling å gjøre:

1: Rydd opp!

«Jeg synes nettsiden har blitt uoversiktlig og funksjonaliteten når det gjelder å manøvrere kunne vært bedre.»

Hitra-Frøya har gjennom årene bygd opp en rekke tjenester for å komplettere innholdstilbudet vårt. F.eks. aktivitetskalenderen HFkalenderen.no, foreningsportalen Mitt-Lag.no, tilbudsoversikten Hainnel lokalt, webkameraene og nyhetssamleren Heromkring. Alt dette fortjener sin tydelige plass, men vi erkjenner at det ble vel mye som stjal oppmerksomhet på framsida fra de viktige nyhetene.

Nye nettsider og mobilsider, gjennom fellesprosjektet Yggdrasil i Polaris Media, ga oss nødvendig ryddehjelp. Her ble layouten renere rundt det vi vet folk søker nettavisa for, nemlig nyhetene. Og vi beholdt selvsagt de andre innholdstjenestene som sammen med nyhetene gjør Hitra-Frøya.no til informasjonstorget i øyregionen.

2: Personlig, men ikke datastyrt

"Personalisering? Det er jeg imot. Hvis det jeg får skal skreddersys etter min profil, så liker jeg ikke det. Facebook opererer jo sånn. Da blir det det samme som det som skremmer med Facebook, der man bare får det man tror man vil ha. Og forsterker tendenser. En rasist blir mer rasist for at han fores med det samme. Jeg synes ikke dere skal gi folk bare det folk vet de vil ha. "

I sommer tok vi i bruk vår splitter nye nyhets-app, som samler og blander innholdet fra vår redaksjonelle nyhetsstrøm, innhold fra sosiale medier og innhold fra våre tilleggstjenester i en og samme nyhetsstrøm.

I utviklinga av denne ble såkalt personalisering snart et viktig tema. Personalisert (eller personlig tilpasset, om du vil) innhold vet vi er viktig. Og det blir enda viktigere i årene som kommer i den stadig større strømmen av innhold. Vi har valgt å gå bort fra at algoritmene skal tolke bruksmønsteret og på den måten prioritere innholdet på førstesida av mobilen. Vi vil heller at mennesker skal gjøre denne vurderinga – redaksjonen og leseren selv, gjennom innstillinger i appen (mer eller mindre av ulike stoffkategorier, geografier o.l.)

Nå framhever appen innhold leseren har sagt at vi skal servere nettopp hans/hennes mobil, inkludert tilpassede pushmeldinger. Fortsatt uten å miste oversikten over nyhetsbildet i hele øyregionen. For det mener vi er viktig for to gode naboøyer, at alle vet litt om alt. Eller "aill kjeinne aill", som det heter i sangen. Og alt supplert med innhold fra sosiale mediekanaler som passer til leserens valg.

Vi kan ikke vite om vi vil lykkes; men vi er overbevist om at vi står sterkere i kampen enn om vi ikke har tatt disse grepene. Og vi tror dette er avgjørende for å beholde lokalavisa som det viktigste informasjonstorget i lokalmiljøet.

3: Bli grundigere

"Jeg tenker at HF er den eneste seriøse nyhetsformidleren vi har i distriktet." "Skrivefeilene florerer, skjerp dere." "Viktige saker burde ikke være på HF+"

Avisa ble merkbart bedre da dere fornyet layouten, sier flere. Men kjedelig mange påpeker også skrivefeil i artiklene. De finnes det ingen unnskyldning for. Her må vi bare skjerpe oss.

En annen side ved dette er grundighet i journalistikken. Det er lett å lage kjappe nettmeldinger – det er arbeidskrevende å beskrive større samfunnstrender eller å stille ansvarshavere til veggs. Til dette trengs journalister. Viktige saker har abonnementsaviser som vår alltid tatt betalt for. Det nye med HF+ er bare at de er gjort tilgjengelig digitalt, et argument som flere og flere kjøper. Også bokstavelig talt. 

Vi – i likhet med mediebransjen over hele landet – ser en økende interesse for å lese god journalistikk også på nett/mobil. For første gang på veldig mange år opplever nå Hitra-Frøya vekst i abonnementsmassen, og det tror jeg nettopp har med god journalistikk å gjøre. Og at vi har gjort innholdet tilgjengelig over hele verden.

Så har vi gjentatt vårt leserløfte om fortsatt å henge i stroppen både for å være først med de kjappe blålysmeldingene, de artige, kuriøse hendelsene samt å lage grundig journalistikk på viktige samfunnsområder i Hitra og Frøya.

Vi har også brukt året til å lære av kolleger om hva som fungerer i det digitale abonnementsmarkedet. Vi har pluss-løsning på innholdet vårt på fjerde året, og fikk et løft høsten 2016 da innholdet ble bedre synliggjort. Likevel måtte vi et stykke inn i 2017 før “det tok av”. Dette handler nok om en kombinasjon av tydeligere profilering av innholdet, valg av innholdstyper og en modning i markedet.

For første gang siden 2007 går vi ut av året 2017 med et høyere abonnementstall enn vi gikk inn i året. Antallet papir-abonnenter (komplett) faller fortsatt, men digitalveksten er betydelig høyere; HF+ har mer enn dobbelt så mange digitalabonnenter som ved inngangen til året. (fra 400 til 900).

Vi har kommet et stykke på vei hva gjelder valg av pluss-innhold og jevnere produksjon. Nå er neste steg å kunne planlegge oppslagene bedre gjennom uka. Vi har en klar målsetting om å bli dagsavis også i pluss-produktet. Vi skal gå fra to oppslagssaker i uka på papir til å bli dagsavis med daglige oppslag på HF+. Det krever en annen type redaksjonell styring og etterlevelse av deadlines.

4: Mobilen er dødsviktig

"Alt skjer på mobilen. Har nesten ikke PC-en oppe. "

Her er det fortsatt store aldersvariasjoner. Men en ting er sikkert; mobiltelefonen er og blir viktig i alles hverdag. Derfor betyr all nyutvikling hos oss å ha mobilen fremst i tankene. Hvordan skal vi informere øyværingen om de viktige (og uviktige) tingene fra morran til kveld? Du skal klare å holde deg oppdatert på alt gjennom mobiltelefonen. Nettopp derfor har vi også brukt store ressurser på den tidligere nevnte nyhetsappen.

5: Pålogging

"Som abonnent burde det vært enklere å logge seg inn."

Mange av tilbakemeldingene fra abonnenter forteller om ulike grader av problemer rundt innlogging. Vi tar direktekontakt med de som har konkrete spørsmål og tilbakemeldinger. Vi tror det meste løses med bitte litt mer info og hjelp fra vår side.

6: Den utskjelte nettdebatten

Her kunne det vært sagt mye. For her har redaktøren fått så ørene har flagret gjennom årene. Og mye er skrevet, også fra min side, om hvordan nettdebatter rundt om er preget av mer eller mindre saklighet. For å gjøre en lang historie kort: 

Da vi byttet nett- og mobilsider, gikk vi også bort fra systemet Disqus, som vi har brukt som debattforum i mange år. Nå er Facebook-debatt standard under artiklene våre. Det betyr at de som vil kommentere, må ha en Facebook-konto med navn og bilde.

-Jammen, nettrollene bryr seg ikke om de framstår mednavn og bilde" vil noen hevde. Jeg tror – og dette er basert på erfaringer hos mine redaktørkolleger i andre små aviser og hittil i våre egne kanaler – er at selvjustisen i mindre lokalsamfunn er så sterk at dette ikke blir et problem. Og skulle det bli det, er det lett å utestenge de useriøse. Hitra-Frøyas egne erfaringer er at så å si alle øyværinger kan debattere, skryte og kritisere også på svært saklig vis.

(PS: Men viktig for mitt prinsipielle syn om at samfunnskritikk også må kunne framsettes anonymt: Våre vanlige leserbrevspalter (både på papir og nett) er fortsatt åpne for anonyme innlegg. Men de må sendes til redaksjonen på epost, og redaktøren må uansett kjenne identiteten til skribenten.)