Fosna-Folket

2017 var året da Fosna-Folket dykket dypere inn i enkeltsaker. Vi har laget to store dokumentarer og gjennomført flere større, tematiske nyhetssatsinger. Samtidig har vi i det store og hele vært nyhetsledende på de store Fosen-sakene. På mange måter er vi mer grundige enn før. Samtidig må vi prioritere tøffere.

Fakta
Samlet opplag 5480
Utgiversted Brekstad, Ørland kommune
Ansvarlig redaktør Alexander Killingberg (28)
Indre Fosen, Åfjord, Roan, Osen, Bjugn og Ørland kommuner
Kommer ut tirsdag og fredag
Daglige lesere totalt
20500
Daglige brukere på nett
9300
Daglige brukere på mobil
5900
Fordeling lesere
  • Antall sider produsert
  • 4175
  • Redaksjonelle årsverk
  • 7
  • Fordeling stoff/annonser
  • Antall lederartikler
  • 0
  • Antall kommentarer
  • 110
  • Antall innlegg på nett
  • 4000
  • Refuserte innlegg på nett
  • 100
  • Antall leserinnlegg
  • 500

    Mål og prioriteringer og avisens samfunnsrolle

    Fosna-Folket skal fortelle fosningene siste nytt. Hver dag, året rundt. Det folk ikke visste, men kanskje burde vite. Vi skal engasjere, underholde, glede og av og til provosere. Fosna-Folket skal gi bakgrunn. Vi skal gjøre vårt beste for å forklare viktige saker så grundig som mulig. Vi skal være fosningenes naturlige valg for å holde seg oppdatert i nyhetsbildet på Fosenhalvøya.

    Det er både artig og givende å lage lokalavis på Fosen. Og det føles viktig. Vi er inne i en epoke som i lokalhistorieboka fort får tittelen «gullalderen på Fosen». Det har aldri før blitt investert for så mye på Fosen. Utbyggingen av kampflybasen skjer samtidig som Nord-Europas største landbaserte vindkraftutbygging. I tillegg pågår en rekke veiprosjekt gjennom Fosenvegene. 2017 var det store byggeåret. Det var også året da Norges nye kampfly F-35 landet. En historisk begivenhet som lokket en rekke celebriteter samt både nasjonal og internasjonal presse til Ørlandet. Fosna-Folket benyttet anledningen til å oppsummere de fem årene som var gått siden kampflybasevedtaket i Stortinget. 427 flere innbyggere i Ørland og Bjugn, 400 flere ansatte og vernepliktige på flystasjonen, investeringer for flere milliarder og et tidvis turbulent støyoppgjør.

    Fosna-Folket er heldig som får følge utviklingen på nært hold. Vi legger stor prestisje i å dokumentere utviklingen. Det er av stor verdi, også for senere generasjoner. Fosna-Folket skal selvfølgelig være først og best på Fosen-nyhetene. Samtidig skal vi gjøre vårt beste for å gi mest mulig bakgrunn. I enkeltsaker er vi dyktige. Som da vi etter to ulykker satte fokus på forskjellige forhold rundt anleggstrafikken og veiarbeidssonene på Fosen. Eller da vi spurte alle ungdomsskoleelevene i Indre Fosen om hvor de vil at fremtidens videregående skole skal ligge. Da frontbjelken på ferjelemmen på Brekstad-kaia ramlet i sjøen, forklarte vi årsaken i flere artikler. Etter at det de siste årene har vært flere alvorlige sedelighetssaker på Fosen, dykket Fosna-Folket ned i tingrettsarkivet for å undersøke omfanget i en lengre tidsperiode. Vi gikk gjennom ti år med dommer og lagde en egen Fosen-statistikk.

    Til tross for at vi går grundig inn i mange saker, er det helt klart at vi har mye å gå på. Det finnes en rekke saker vi både kunne og burde gått dypere inn i. Tidspress er ofte en forklaring på hvorfor vi ikke gjør det, men vi kan helt klart bli enda tøffere i prioriteringene. Vi bør bli flinkere til å velge bort det som verken er viktig og som folk heller ikke leser. Den frigjorte ressursen bør vi bruke på mer undersøkende journalistikk rundt viktige samfunnstema.

    De upopulære sakene

    Våger vi nok? Eller er vi for snille? Lokaljournalister lever i det samfunnet de skriver om. De møter kildene på butikken, på bussen og på hurtigbåten. Verden er liten på Fosen, men Fosna-Folket skal likevel være vaktbikkje på vegne av allmennheten. Den jobben kan vi nok aldri få gjort godt nok, men vi gjør vårt beste for å være en kritisk medspiller til samfunnsutviklingen på Fosen. Fosna-Folket har også i 2017 skrevet upopulære saker. Midt i jubelbrusen over ny aktivitet på Hysnes i Rissa, satte Fosna-Folket et kritisk søkelys på den nye aktøren som skulle etablere seg der. Da manglet det ikke på fy-ord fra lokalsamfunnet.

    En annen sak som nær sagt ingen ville snakke om, var masseoppsigelsene på Rissa-verftet sommeren 2017. Etter et par måneders tålmodig venting, fikk lokalavisa, ved hjelp av en tingrettskjennelse, endelig fortalt hva som hadde skjedd.

    Så lenge man gjør en grundig og etterrettelig jobb, vil Fosna-Folket stå seg på å ta tak i de upopulære sakene. Vi må våge og skal tåle å stå i stormen.

    Fra papir til nett

    Aldri har så mange aktører konkurrert med lokalavisa om folks oppmerksomhet. Fosningene dynges ned av tilbud. Facebook, Instagram og alle verdens aviser. Plutselig var alt sammen tilgjengelig på mobilen i lomma. Hvorfor skal folk bruke tida på oss? Troverdighet og uavhengighet blir to viktige stikkord. Fosna-Folket skal være en troverdig kilde til informasjon om alt det viktige som skjer på Fosen. Meldingen om en stengt vei, et strømbrudd, bilder fra et arrangement og kommunestyremøtet blir hver uke publisert på Facebook, men dette er ikke journalistikk. Det gir ikke bakgrunn og noen analyse av hva som skjer. Vi skal gjøre vårt ytterste for å gi svar. Hvorfor falt ferjelemmen i sjøen? Hvile konsekvenser kan den høye gjelda få for Fosen-kommunene? Er det virkelig sant at det er flere voldssaker nå enn for ti år siden?

    Vi skal hver dag gjøre vårt beste for å levere viktig og spennende innhold. Vi har aldri hatt bedre verktøy for å måle hvilke saker folk leser, og ikke minst hva folk ikke er interesserte i. Denne kunnskapen bruker vi daglig til å forbedre oss og for å treffe bedre med det innholdet vi produserer. Hvordan kan vi få flere til å lese den viktige saken fra kommunestyret? Hvilke grep skal til for å lage journalistikk som engasjerer mer? Hva bør vi skrive mer om?

    Den digitale revolusjonen er både spennende og krevende. Det er tøft for en liten lokalredaksjon å være først på alle nyheter 24 timers i døgnet året rundt. Likevel: Om det begynner å brenne klokka 22.00 om kvelden, har du nyheten i lomma i form av et pushvarsel fra Fosna-Folket i løpet av noen minutter. For 15 år siden måtte du gjerne vente på papiravisa to dager senere.

    Legg til i min rapport

    Frekvensendring og plusslansering

    Fosna-Folket endret i februar 2017 frekvens fra tre til to ukentlige papirutgivelser. I stedet for tre tynnere aviser, lager vi nå to langt fyldigere og mer innholdsrike utgaver.

    Endringen har gjort avisa i stand til å starte nye satsinger som et fast tresiders portrett. Vi bruker mindre ressurser på redigering av stoff, og er også bedre rustet til å gå dypere inn i saker. Et godt eksempel på dette er prosjektet om Olaf Ottersbo og hans savnede fly. Her har Fosna-Folket undersøkt saken på nytt, kommet med en ny konklusjon og har gjennomført det største søket siden flyet forsvant for 40 år siden. Gjennom prosjektet har lokalavisa også produsert en dokumentarfilm på over én times varighet.

    Et lignende prosjekt er dokumentarfilmen «Takk for livet» som følger to jødiske flyktninger og deres hjelpere på den farefulle flukten mot Sverige i 1942. Filmen er brukt i undervisning i skolen, er vist på flere museer og er også trykt opp og solgt på DVD.

    Samtidig som Fosna-Folket endret frekvens, lanserte vi også F-F+ på nett. For første gang publiserer vi nå nyheter for abonnentene hver dag. Etter at det ble mulig å abonnere på Fosna-Folket digitalt, har abonnementsnedgang blitt snudd til økning. I en tid hvor folks leservaner er radikalt endret på få år, var lanseringen av F-F+ helt nødvendig. Nå rekrutterer vi nye abonnenter igjen.

    Legg til i min rapport

    Priser

    Fosna-Folket vant i 2017 to priser.

    På Hellkonferansen i februar ble lokalavisa tildelt Den trønderske journalistikkprisen i kategorien lokaljournalistikk for nyhetsdekningen av Leksvik-rådmannens millionavtale. Avisa vant også Polaris Medias nyhetspris for liten avis for det samme arbeidet.

    Legg til i min rapport

    Journalistfaglig utvikling

    2017 var det store prosjektåret for Fosna-Folket. Dette toppet seg med samarbeidsprosjektet «Trøndelag redder verden» hvor journalister fra Fosna-Folket, Adresseavisen og Hitra-Frøya jobbet sammen i team. Gjennom en rekke artikler samt en stor grafikk ble fiskeri- og havbruksnæringens fremtid viet stor oppmerksomhet.

    For Fosna-Folkets journalister var prosjektet en verdifull erfaring. Samarbeidet med andre redaksjoner var lærerikt. Dypdykket i sjømatnæringenes problemer og muligheter bidro også til en kompetanseheving som redaksjonen får god nytte av senere.

    Legg til i min rapport

    Etikk

    Fosna-Folket har i 2017 verken fått kritikk eller blitt felt av Pressens Faglige Utvalg.

    Legg til i min rapport